Böhmerwald

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

Böhmerwald, de bøhmisk-bayerske skogbergene kalles en rekke bergdrag, som i en lengde av 230 km strekker seg fra Fichtelgebirge mot sydøst til Donaus Dal øst for Linz, dannende vannskille mellom Donau og Elben (Moldau) og grense mellom Bayern og Böhmen. Ved senkningen mellom Furth og Domažlice deles Böhmerwald i en nordlig og en sydlig del.

Den nordlige del, det lave Oberpfälzer Wald (tjekkisk Český les), har en gjennomsnittlig høyde av 700 m og består av et bølgeformet bergland med avrundede topper, tett bevokset med skog; Čerchov hever seg til 1 039 m. Syd for den omtalte senkning hever seg den høyere del av Böhmerwald (tjekkisk Sumava), som består av flere parallelle kjeder, hvorav den viktigste er Kumisches Gebirge, som danner den bøhmisk-bayerske grense, og i Plechý når 1 378 m; sin største høyde når Böhmerwald dog på bayersk grund i Arber (1 457 m) og Rachel (1 452 m). Øst for Moldaus lengdedal hever seg berggruppen Boubín (tysk Kubany, 1 362 m). Mot vest slutter seg til Böhmerwald den parallelle kjede Bayrischer WaId, mellom Donaus bifloder Ilz og Regen (Dreitannenriegel 1 092 m).

I geologisk henseende består Böhmerwald mest av gnejs og glimmerskifer, gjennombrudt av granit. Sjeldne mineraler (rosenkvarts, tantalit, beryl, turmalin med mere) forekommer hyppigst i granittgangene. Ved Rabenstein brytes kvarts til glassfabrikasjon, ved Bodenais svovelkis og magnetjernsten, ved Passau grafitt og porselainsjord.

Bergsystemet passeres lettest mot nord og syd. De viktigste pass er det mellom Domažlice og Furth (500 m) med jernbanen Pilsen-Cham, mellem Eisenstein og Zwiesel (922 m) med jernbanen Pilsen-Eisenstein (gjennom Spitzberg-tunnellen), Vimperk-passet (967 m), som over Strážný og Freiung fører til Passau, samt Kerschbaum-passet (685 m) med jernbanen České Budějovice-Skt Valentin.

Klimaet er temmelig koldt og fugtig, mildest på den bayerske side, som er beskyttet mod nordenvinder; den årlige middeltemperatur varierer mellom 5° og 7°, regnmengden er inntil 150 cm. Floraen er forholdsvis rik på bregner, mose og sopp. De viktigste skogtrærne er gran, fyr og bøk, sjeldnere ahorn. Urskog finnes fremdeles på sine steder, således på Boubín. Det meste av Böhmerwald er dekket med tett skog; ovenfor 1 300 m vokser lav krattskog. De høyeste deler av Böhmerwald synes i istiden å ha vært gletscherdekkede; derpå tyder de mange små, dype sjøer, blant hvilke nevnes Černé jezero (tysk Schwarzer See), som ligger 1 008 meter over havet og er 18 hektar med 40 m dybde. Fra de store tørvemoser (Filz) i høyfjellet utspringer tallrike bekker.

Åkerbruk drives selv i de høyeste bergene (poteter, havre, rug, hør). Skoghugst er en viktig næringsvei; en stor mengde tømmer utføres, men meget anvendes også av den betydelige glassindustri og treskjærerindustri. Den ikke tallrike befolkning (25-50 innbyggere per km2) har bevart mange gamle skikker.

Det viktigste sprog er tysk; tsjekkisk tales mot øst.