Baktriakamel
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Baktriakamel | |
|---|---|
 Baktriakamel |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Camelus bactrianus |
| Norsk(e) navn: | baktriakamel, kamel |
| Hører til: | kameler, kameldyr, hvaler og klovdyr |
| Habitat: | ørken og steppe |
| Utbredelse: | Asia, Nord-Afrika |
Baktriakamelen (Camelus bactrianus) er dyret som normalt omtales som «kamel». Arten utgjør kamelslekten sammen med dromedaren og kameldyrene sammen med lamaene. Kameldyrene regnes til de partåede klovdyrene.
[rediger] Utbredelse
Dyret er utbredt i Asia og Nord-Afrika, og brukes som allsidige husdyr. Den ville bestanden er begrenset.
[rediger] Bruk
Baktriakamelen er sterk, utholdende og kan bære tungt. Kjøttet spises, melken brukes til ost og smør, huden til lær, hårene til tøyveving og ekskrementene til brensel.
[rediger] Karakteristika
Baktriakamelen er omlag 2,25 m høy, veier 300–690 kg og har to pukler på ryggen. I motsetning til andre partåete hovdyr har kamelene tråputer på tærne i stedet for hover. Alle sidetærne er forsvunnet. Baktriakameler som lever i Gobiørkenen har vist seg i stand til å drikke saltvann uten at dette får negative konsekvenser for den. Videre har kamelene et unikt immunsystem, og melken deres regnes for å være langt mer næringsrik enn kumelk.
