Asia
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Asia er en verdensdel som består av den østlige delen av kontinentet Eurasia. Vestgrensen dannes av Uralfjellene ned til Svartehavet, kystlinjen rundt Tyrkia og sørover til Suez-kanalen. Rødehavet og Det indiske hav utgjør sørgrensen, mens Stillehavet er grensen mot øst. Asia utgjør med sine 44,4 millioner km² ca 29,4 prosent av jordens landeområde og er dermed den største verdensdelen. Med over 60 prosent av jordens befolking, over 4 milliarder mennesker, er den også den mest folkerike.
Innhold |
[rediger] Geografiske områder
Region og flagg | Areal (km²) |
Befolkning (estim 1. juli 2002) |
Folketetthet (per km²) |
Hovedstad |
---|---|---|---|---|
Nord-Afrika: | ||||
Egypt (Sinaihalvøya) | 63 556 | 1 378 159 | 21,7 | Kairo |
Nord-Asia: | ||||
Russland (asiatisk del) | 13 115 200 | 39 129 729 | 3,0 | Moskva |
Sentral-Asia: | ||||
Kasakhstan (asiatisk del) | 2 346 927 | 13 472 593 | 5,7 | Astana |
Kirgisistan | 198 500 | 4 822 166 | 24,3 | Bishkek |
Tadsjikistan | 143 100 | 6 719 567 | 47,0 | Dushanbe |
Turkmenistan | 488 100 | 4 688 963 | 9,6 | Asjkhabad |
Usbekistan | 447 400 | 25 563 441 | 57,1 | Tashkent |
Sør-Asia: | ||||
Afghanistan | 647 500 | 27 755 775 | 42,9 | Kabul |
Bangladesh | 144 000 | 133 376 684 | 926,2 | Dhaka |
Bhutan | 47 000 | 672 425 | 14,3 | Thimphu |
India | 3 287 590 | 1 045 845 226 | 318,2 | New Delhi |
Iran | 1 648 000 | 68 467 413 | 41,5 | Teheran |
Maldivene | 300 | 320 165 | 1 067,2 | Malé |
Nepal | 140 800 | 25 873 917 | 183,8 | Kathmandu |
Pakistan | 803 940 | 147 663 429 | 183,7 | Islamabad |
Sri Lanka | 65 610 | 19 576 783 | 298,4 | Colombo |
Sørøst-Asia: | ||||
Brunei | 5 770 | 350 898 | 60,8 | Bandar Seri Begawan |
Filippinene | 300 000 | 84 525 639 | 281,8 | Manila |
Indonesia (asiatisk del) | 1 419 588 | 227 026 560 | 159,9 | Jakarta |
Kambodsja | 181 040 | 12 775 324 | 70,6 | Phnom Penh |
Laos | 236 800 | 5 777 180 | 24,4 | Vientiane |
Malaysia | 329 750 | 22 662 365 | 68,7 | Kuala Lumpur |
Burma (Myanmar) | 678 500 | 42 238 224 | 62,3 | Naypyidaw |
Singapore | 693 | 4 452 732 | 6 425,3 | Singapore |
Thailand | 514 000 | 62 354 402 | 121,3 | Bangkok |
Vietnam | 329 560 | 81 098 416 | 246,1 | Hanoi |
Øst-Timor | 15 007 | 952 618 | 63,5 | Dili |
Vest-Asia: | ||||
Tyrkia og Kaukasus: | ||||
Armenia | 29 800 | 3 330 099 | 111,7 | Jerevan |
Aserbajdsjan | 41 370 | 3 479 127 | 84,1 | Baku |
Georgia (asiatisk del) | 20 460 | 2 032 004 | 99,3 | Tbilisi |
Kypros | 9 250 | 775 927 | 83,9 | Nicosia |
Naxçivan (Aserbajdsjan) | 5 500 | 365 000 | 66,4 | Naxçivan |
Tyrkia (asiatisk del) | 756 768 | 57 855 068 | 76,5 | Ankara |
Midtøsten: | ||||
Gaza | 363 | 1 203 591 | 3 315,7 | Gaza |
Irak | 437 072 | 24 001 816 | 54,9 | Bagdad |
Israel | 20 770 | 6 029 529 | 290,3 | Jerusalem |
Jordan | 92 300 | 5 307 470 | 57,5 | Amman |
Libanon | 10 400 | 3 677 780 | 353,6 | Beirut |
Syria | 185 180 | 17 155 814 | 92,6 | Damaskus |
Vestbredden | 5 860 | 2 303 660 | 393,1 | — |
Arabiske halvøy og Persiabukta: | ||||
Bahrain | 665 | 656 397 | 987,1 | Manama |
De forente arabiske emirater | 82 880 | 2 445 989 | 29,5 | Abu Dhabi |
Jemen | 527 970 | 18 701 257 | 35,4 | Sanaá |
Kuwait | 17 820 | 2 111 561 | 118,5 | Kuwait |
Oman | 212 460 | 2 713 462 | 12,8 | Muskat |
Qatar | 11 437 | 793 341 | 69,4 | Doha |
Saudi-Arabia | 1 960 582 | 23 513 330 | 12,0 | Riyadh |
Øst-Asia: | ||||
Hong Kong | 1 092 | 7 303 334 | 6 688,0 | Hong Kong |
Japan | 377 835 | 126 974 628 | 336,1 | Tokyo |
Kina (fastlands-Kina) | 9 584 492 | 1 384 303 705 | 134,0 | Beijing |
Macau | 25 | 461 833 | 18 473,3 | — |
Mongolia | 1 565 000 | 2 694 432 | 1,7 | Ulan Bator |
Nord-Korea | 120 540 | 22 224 195 | 184,4 | Pyongyang |
Sør-Korea | 98 480 | 48 324 000 | 490,7 | Seoul |
Taiwan | 35 980 | 22 548 009 | 626,7 | Taipei |
Totalt | 43 810 582 | 3 902 404 193 | 89,07 |
Hong Kong ble innlemmet i Kina i 1997, og var tidligere koloni tilhørende Storbritannia. Macau ble innlemmet i Kina i 1999, og var tidligere koloni tilhørende Portugal.
[rediger] Andre områder
- Det britiske territoriet i Indiahavet (tilhører Storbritannia)
- Tibet (okkupert av Kina siden 1950/1951)
[rediger] Historie
[rediger] Oldtiden
De første organiserte sivilisasjoner vi kjenner til oppstod i Asia, nærmere bestemt i det området som kalles «den fruktbare halvmåne» i Midtøsten. Her ble landbruk utviklet for første gang, og viktige husdyr som kua ble temmet. Landbruket dannet det økonomiske grunnlaget for bystatene, blant annet i Jeriko. Kina ble tidlig verdens mest avanserte nasjonalstat. Allerede rundt Kristi fødsel hadde kineserne utviklet kruttet, trykkekunsten og merverdiavgiften.
[rediger] Storrikene omkring år 750
På 700-tallet fantes det flere store riker i Asia. Det største av dem var det arabiske kalifatet. Det strakte seg fra det nåværende Pakistan i øst, til Spania i vest. Den arabiske ekspansjonen mot vest ble stanset av Karl Martell.
I nordøst hadde araberne nådd frem til kineserne, som også hadde et stort rike. Kineserne hadde utvidet sitt rike vestover langs Silkeveien, den gamle karavaneveien igjennom Sentral-Asia. I slaget ved Talas i 751 ble kineserne stoppet og beseiret av araberne. Lengre vestover har kineserne aldri kommet.
[rediger] Mongolrikene omkring år 1300
På 1300-tallet skapte mongolene det største rike som noensinne har eksistert bortsett fra Sovjetunionen. Mongolene var et rytterfolk som levde av sin buskap på slettene nord for Kina. Høvdingen Djengis Khan forente mongolerne tidlig på 1200-tallet. Siden angrep han nabofolkene og beseiret dem ett etter ett. Etter Djengis Khans død forsatte erobringene, og selv Kina ble erobret. Men da hadde det enorme riket allerede begynt å deles opp i mindre deler, som bare var løst sammenbundet.
[rediger] Moderne tid (1800 – i dag)
Ved inngangen til moderne tid var Kina, det mest avanserte landet i Asia, helt på høyden med de europeiske landene hva angår sosial organisering og teknologisk utvikling. Utover på 1800-tallet ble imidlertid Europas teknologiske og økonomiske forsprang stadig større. Dette dannet grunnlaget for at store deler av Asia, særlig i kyststrøkene, kom under europeisk dominans i løpet av 1800-tallet. Dette gjaldt ikke minst India, som ble samlet som en britisk koloni.
Etter den andre verdenskrig har en lang rekke land i Asia blitt selvstendige. Det osmanske riket ble delt opp allerede før første verdenskrig, men i Midtøsten og Sør-Asia styrte England og Frankrike fortsatt. India og Pakistan ble selvstendige i 1947, og senere frigjorde landene i Sørøst-Asia seg fra kolonimaktene. Frigjøringen kom i noen tilfeller etter blodige selvstendighetskriger, som i Vietnam.
Men selv etter frigjøringen var det få asiatiske land som levde i demokratier. India var et viktig unntak, og landet kan fremdeles kalle seg verdens største demokrati. Også Japan, Taiwan og Sør-Korea fikk relativt demokratiske styresett tidlig.
Flere land i Asia har i løpet av de siste 50 årene opplevd overgangen fra økonomisk fattigdom til velstand. Overgangen har skjedd raskest og sterkest i Japan, Sør-Korea og Singapore, som i dag er blant verdens aller mest velstående land. Også flere andre land i øst-Asia, som Thailand, Indonesia og Malaysia har opplevd økende rikdom.
Den seneste bølgen av nye frie stater kom i 1991, da Sovjetunionen avskaffet seg selv. Mange av de nye landene i sentral-Asia er relativt autoritære, og er blant verdens aller fattigste land.
[rediger] Økonomi
I 2007 estimerer man med at Kina vil ha den største nasjonale økonomien i Asia om man måler med PHP, men måler man i Brutto nasjonal produkt (BNP) blir Japan Asias største økonomi. Etter Kina kommer India, så Japan. Siden tidlig på 1990-tallet har Kina og Indias økonomi vokst med høy hastighet med en gjennomsnittlig vekst på ca 8 prosent.
Ved slutten av 1980 og tidlig på 1990-tallet var Japans økonomis nesten like stor som resten av kontinentet sammenlagt. I 1995 var Japans økonomi på størrelse med USAs og hadde nådd sitt høydepunkt. Siden da har den Japanske valutaen stabilisert seg og Kina har vokst til den andre største økonomien i Asia. Det er medregnet at Kina vil passere Japan i 2030.
[rediger] Naturressurser
Asia er det største kontinentet i verden og er rikt på naturressurser som olje og jern.
Det er høy produktivitet innen jordbruk, spesielt dyrking av ris, noe som muliggjør en høy befolkningstetthet i de varme og fuktige delene av kontinentet. 90 % av all ris produseres i Asia.Andre viktige jordbruksprodukter er hvete og kylling.
Skogbruk er en stor næring i mesteparten av Asia bortsett fra de sørvestre og sentrale delene. Fisk er en viktig matvareressurs, spesielt i Japan.
[rediger] Industri
Industrien i Asia har tradisjonelt vært sterkest i Øst- og Sørøst-Asia, spesielt i Kina, Taiwan, Japan, Sør-Korea og Singapore. Industrien varierer fra produksjon av billige varer som leker til høyteknologiske produkter som datamaskiner og biler. Mange europeiske, amerikanske og japanske firmaer har stor produksjon i Asias utviklingsland for å utnytte den store tilgangen på billig arbeidskraft.
Tekstilindustrien er en av de største industriarbeidsgiverne i Asia. Store deler av verdens kles- og skoproduksjon foregår nå i India og Sørøst-Asia.
[rediger] Finans og annen næring
Asia har tre finansielle hovedsentere: Hong Kong, Singapore og Tokyo. Kundestøtte via telefon og andre outsourcing-tjenester er i ferd med å bli store næringer i India og Fillippinene på grunn av den store tilgangen på høyt utdannene, engelskspråklige arbeidere. India og Kina er i ferd med å ta innpå de andre finansielle hovedsentrne på grunn av denne næringen. Bangalore kalles gjerne Indias Silicone Valley på grunn av den store og ekstremt konkurransedyktige IT-industrien der.
[rediger] Religion
Alle de store verdsreligionene kommer fra Asia. Hinduismen og buddhismen utviklet seg i India, mens jødedommen, kristendommen og islam ble til i Midtøsten. Religionsmangfoldet i verdsdelen er stort. Det finnes mange sjamanistiske tradisjoner og også mindre religioner som sikhisme og jainisme.
[rediger] Språk
Følgende språkfamilier har opprinnelse i Asia:
- Paleosibirske språk
- Altaisk
- Indo-europeisk
- Hurrittisk (utdødd)
- Afro-asiatisk
- Sumerisk (utdødd)
- Dravidisk
- Nihali
- Burusjaskisk
- Sino-tibetansk
- Hmong-Mien
- Thai-språk
- Andamanesisk
- Austro-asiatisk
- Austronesisk
- Vietnamesisk
- Koreansk
- Japansk
- Ainu
[rediger] Klima
[rediger] Landskap
[rediger] Eksterne lenker
Afghanistan | Armenia | Aserbajdsjan | Bahrain | Bangladesh | Bhutan | Brunei | De forente arabiske emirater | Filippinene | Folkerepublikken Kina | Georgia | India | Indonesia | Irak | Iran | Israel | Japan | Jemen | Jordan | Kambodsja | Kasakhstan | Kirgisistan | Kuwait | Kypros | Laos | Libanon | Malaysia | Maldivene | Mongolia | Myanmar | Nepal | Nord-Korea | Oman | Pakistan | Qatar | Russland | Saudi-Arabia | Singapore | Sri Lanka | Syria | Sør-Korea | Tadsjikistan | Republikken Kina (på Taiwan) | Thailand | Turkmenistan | Tyrkia | Usbekistan | Vietnam | Øst-Timor