Static Wikipedia February 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Web Analytics
Cookie Policy Terms and Conditions Asia - Wikipedia

Asia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Verdenskart med Asia i grønt.
Verdenskart med Asia i grønt.

Asia er en verdensdel som består av den østlige delen av kontinentet Eurasia. Vestgrensen dannes av Uralfjellene ned til Svartehavet, kystlinjen rundt Tyrkia og sørover til Suez-kanalen. Rødehavet og Det indiske hav utgjør sørgrensen, mens Stillehavet er grensen mot øst. Asia utgjør med sine 44,4 millioner km² ca 29,4 prosent av jordens landeområde og er dermed den største verdensdelen. Med over 60 prosent av jordens befolking, over 4 milliarder mennesker, er den også den mest folkerike.

Innhold

[rediger] Geografiske områder

Asiatiske folkeslag framstilt i Nordisk familjebok (utgitt 1904–1926)
Asiatiske folkeslag framstilt i Nordisk familjebok (utgitt 1904–1926)
Region og flagg Areal
(km²)
Befolkning
(estim 1. juli 2002)
Folketetthet
(per km²)
Hovedstad
Nord-Afrika:
Egypt (Sinaihalvøya) 63 556 1 378 159 21,7 Kairo
Nord-Asia:
Russland (asiatisk del) 13 115 200 39 129 729 3,0 Moskva
Sentral-Asia:
Kasakhstan (asiatisk del) 2 346 927 13 472 593 5,7 Astana
Kirgisistan 198 500 4 822 166 24,3 Bishkek
Tadsjikistan 143 100 6 719 567 47,0 Dushanbe
Turkmenistan 488 100 4 688 963 9,6 Asjkhabad
Usbekistan 447 400 25 563 441 57,1 Tashkent
Sør-Asia:
Afghanistan 647 500 27 755 775 42,9 Kabul
Bangladesh 144 000 133 376 684 926,2 Dhaka
Bhutan 47 000 672 425 14,3 Thimphu
India 3 287 590 1 045 845 226 318,2 New Delhi
Iran 1 648 000 68 467 413 41,5 Teheran
Maldivene 300 320 165 1 067,2 Malé
Nepal 140 800 25 873 917 183,8 Kathmandu
Pakistan 803 940 147 663 429 183,7 Islamabad
Sri Lanka 65 610 19 576 783 298,4 Colombo
Sørøst-Asia:
Brunei 5 770 350 898 60,8 Bandar Seri Begawan
Filippinene 300 000 84 525 639 281,8 Manila
Indonesia (asiatisk del) 1 419 588 227 026 560 159,9 Jakarta
Kambodsja 181 040 12 775 324 70,6 Phnom Penh
Laos 236 800 5 777 180 24,4 Vientiane
Malaysia 329 750 22 662 365 68,7 Kuala Lumpur
Burma (Myanmar) 678 500 42 238 224 62,3 Naypyidaw
Singapore 693 4 452 732 6 425,3 Singapore
Thailand 514 000 62 354 402 121,3 Bangkok
Vietnam 329 560 81 098 416 246,1 Hanoi
Øst-Timor 15 007 952 618 63,5 Dili
Vest-Asia:
Tyrkia og Kaukasus:
Armenia 29 800 3 330 099 111,7 Jerevan
Aserbajdsjan 41 370 3 479 127 84,1 Baku
Georgia (asiatisk del) 20 460 2 032 004 99,3 Tbilisi
Kypros 9 250 775 927 83,9 Nicosia
Naxçivan (Aserbajdsjan) 5 500 365 000 66,4 Naxçivan
Tyrkia (asiatisk del) 756 768 57 855 068 76,5 Ankara
Midtøsten:
Gaza 363 1 203 591 3 315,7 Gaza
Irak 437 072 24 001 816 54,9 Bagdad
Israel 20 770 6 029 529 290,3 Jerusalem
Jordan 92 300 5 307 470 57,5 Amman
Libanon 10 400 3 677 780 353,6 Beirut
Syria 185 180 17 155 814 92,6 Damaskus
Vestbredden 5 860 2 303 660 393,1
Arabiske halvøy og Persiabukta:
Bahrain 665 656 397 987,1 Manama
De forente arabiske emirater 82 880 2 445 989 29,5 Abu Dhabi
Jemen 527 970 18 701 257 35,4 Sanaá
Kuwait 17 820 2 111 561 118,5 Kuwait
Oman 212 460 2 713 462 12,8 Muskat
Qatar 11 437 793 341 69,4 Doha
Saudi-Arabia 1 960 582 23 513 330 12,0 Riyadh
Øst-Asia:
Hong Kong 1 092 7 303 334 6 688,0 Hong Kong
Japan 377 835 126 974 628 336,1 Tokyo
Kina (fastlands-Kina) 9 584 492 1 384 303 705 134,0 Beijing
Macau 25 461 833 18 473,3
Mongolia 1 565 000 2 694 432 1,7 Ulan Bator
Nord-Korea 120 540 22 224 195 184,4 Pyongyang
Sør-Korea 98 480 48 324 000 490,7 Seoul
Taiwan 35 980 22 548 009 626,7 Taipei
Totalt 43 810 582 3 902 404 193 89,07

Hong Kong ble innlemmet i Kina i 1997, og var tidligere koloni tilhørende Storbritannia. Macau ble innlemmet i Kina i 1999, og var tidligere koloni tilhørende Portugal.

[rediger] Andre områder

[rediger] Historie

[rediger] Oldtiden

De første organiserte sivilisasjoner vi kjenner til oppstod i Asia, nærmere bestemt i det området som kalles «den fruktbare halvmåne» i Midtøsten. Her ble landbruk utviklet for første gang, og viktige husdyr som kua ble temmet. Landbruket dannet det økonomiske grunnlaget for bystatene, blant annet i Jeriko. Kina ble tidlig verdens mest avanserte nasjonalstat. Allerede rundt Kristi fødsel hadde kineserne utviklet kruttet, trykkekunsten og merverdiavgiften.

[rediger] Storrikene omkring år 750

På 700-tallet fantes det flere store riker i Asia. Det største av dem var det arabiske kalifatet. Det strakte seg fra det nåværende Pakistan i øst, til Spania i vest. Den arabiske ekspansjonen mot vest ble stanset av Karl Martell.

I nordøst hadde araberne nådd frem til kineserne, som også hadde et stort rike. Kineserne hadde utvidet sitt rike vestover langs Silkeveien, den gamle karavaneveien igjennom Sentral-Asia. I slaget ved Talas i 751 ble kineserne stoppet og beseiret av araberne. Lengre vestover har kineserne aldri kommet.

[rediger] Mongolrikene omkring år 1300

På 1300-tallet skapte mongolene det største rike som noensinne har eksistert bortsett fra Sovjetunionen. Mongolene var et rytterfolk som levde av sin buskap på slettene nord for Kina. Høvdingen Djengis Khan forente mongolerne tidlig på 1200-tallet. Siden angrep han nabofolkene og beseiret dem ett etter ett. Etter Djengis Khans død forsatte erobringene, og selv Kina ble erobret. Men da hadde det enorme riket allerede begynt å deles opp i mindre deler, som bare var løst sammenbundet.

[rediger] Moderne tid (1800 – i dag)

Ved inngangen til moderne tid var Kina, det mest avanserte landet i Asia, helt på høyden med de europeiske landene hva angår sosial organisering og teknologisk utvikling. Utover på 1800-tallet ble imidlertid Europas teknologiske og økonomiske forsprang stadig større. Dette dannet grunnlaget for at store deler av Asia, særlig i kyststrøkene, kom under europeisk dominans i løpet av 1800-tallet. Dette gjaldt ikke minst India, som ble samlet som en britisk koloni.

Etter den andre verdenskrig har en lang rekke land i Asia blitt selvstendige. Det osmanske riket ble delt opp allerede før første verdenskrig, men i Midtøsten og Sør-Asia styrte England og Frankrike fortsatt. India og Pakistan ble selvstendige i 1947, og senere frigjorde landene i Sørøst-Asia seg fra kolonimaktene. Frigjøringen kom i noen tilfeller etter blodige selvstendighetskriger, som i Vietnam.

Men selv etter frigjøringen var det få asiatiske land som levde i demokratier. India var et viktig unntak, og landet kan fremdeles kalle seg verdens største demokrati. Også Japan, Taiwan og Sør-Korea fikk relativt demokratiske styresett tidlig.

Flere land i Asia har i løpet av de siste 50 årene opplevd overgangen fra økonomisk fattigdom til velstand. Overgangen har skjedd raskest og sterkest i Japan, Sør-Korea og Singapore, som i dag er blant verdens aller mest velstående land. Også flere andre land i øst-Asia, som Thailand, Indonesia og Malaysia har opplevd økende rikdom.

Den seneste bølgen av nye frie stater kom i 1991, da Sovjetunionen avskaffet seg selv. Mange av de nye landene i sentral-Asia er relativt autoritære, og er blant verdens aller fattigste land.

[rediger] Økonomi

I 2007 estimerer man med at Kina vil ha den største nasjonale økonomien i Asia om man måler med PHP, men måler man i Brutto nasjonal produkt (BNP) blir Japan Asias største økonomi. Etter Kina kommer India, så Japan. Siden tidlig på 1990-tallet har Kina og Indias økonomi vokst med høy hastighet med en gjennomsnittlig vekst på ca 8 prosent.

Ved slutten av 1980 og tidlig på 1990-tallet var Japans økonomis nesten like stor som resten av kontinentet sammenlagt. I 1995 var Japans økonomi på størrelse med USAs og hadde nådd sitt høydepunkt. Siden da har den Japanske valutaen stabilisert seg og Kina har vokst til den andre største økonomien i Asia. Det er medregnet at Kina vil passere Japan i 2030.

[rediger] Naturressurser

Asia er det største kontinentet i verden og er rikt på naturressurser som olje og jern.

Det er høy produktivitet innen jordbruk, spesielt dyrking av ris, noe som muliggjør en høy befolkningstetthet i de varme og fuktige delene av kontinentet. 90 % av all ris produseres i Asia.Andre viktige jordbruksprodukter er hvete og kylling.

Skogbruk er en stor næring i mesteparten av Asia bortsett fra de sørvestre og sentrale delene. Fisk er en viktig matvareressurs, spesielt i Japan.

[rediger] Industri

Industrien i Asia har tradisjonelt vært sterkest i Øst- og Sørøst-Asia, spesielt i Kina, Taiwan, Japan, Sør-Korea og Singapore. Industrien varierer fra produksjon av billige varer som leker til høyteknologiske produkter som datamaskiner og biler. Mange europeiske, amerikanske og japanske firmaer har stor produksjon i Asias utviklingsland for å utnytte den store tilgangen på billig arbeidskraft.

Tekstilindustrien er en av de største industriarbeidsgiverne i Asia. Store deler av verdens kles- og skoproduksjon foregår nå i India og Sørøst-Asia.

[rediger] Finans og annen næring

Asia har tre finansielle hovedsentere: Hong Kong, Singapore og Tokyo. Kundestøtte via telefon og andre outsourcing-tjenester er i ferd med å bli store næringer i India og Fillippinene på grunn av den store tilgangen på høyt utdannene, engelskspråklige arbeidere. India og Kina er i ferd med å ta innpå de andre finansielle hovedsentrne på grunn av denne næringen. Bangalore kalles gjerne Indias Silicone Valley på grunn av den store og ekstremt konkurransedyktige IT-industrien der.

[rediger] Religion

Alle de store verdsreligionene kommer fra Asia. Hinduismen og buddhismen utviklet seg i India, mens jødedommen, kristendommen og islam ble til i Midtøsten. Religionsmangfoldet i verdsdelen er stort. Det finnes mange sjamanistiske tradisjoner og også mindre religioner som sikhisme og jainisme.

[rediger] Språk

Følgende språkfamilier har opprinnelse i Asia:

[rediger] Klima

[rediger] Landskap

[rediger] Eksterne lenker

Commons
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til


Andre språk
Static Wikipedia 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2006 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu