Benedikt I
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Benedikt I Benedictus I |
|
| Dåpsnavn: | Benedictus |
| Født: | ?, ? |
| Død: | 30. juli 579, Roma |
| Valgt: | 575 |
| Innsatt: | 2. juni 575 |
| Saligkåret: | |
| Helligkåret: | |
| Festdag: | |
| Forgjenger: | Johannes III |
| Etterfølger: | Pelagius II |
| Se også liste over paver | |
Benedikt I var pave fra 2. juni 575 til 30. juli 579. Hans pontifikat falt sammen med langobardenes invasjon, som medførte sykdom og hungersnød i Italia.
Benedikt var sønn av en mann kalt Bonifatius, og ble kalt Bonosus av grekerne. På grunn av langobardenes herjinger var det vanskelig å kommunisere med den bysantinske keiseren, som gjorde krav på retten til å bekrefte pavevalgene. Fra forgjengerens død til den østromerske keiseren bekreftet pavevalget gikk det derfor nesten 11 måneder. Benedikt regjerte i fire år, en måned og 28 dager.
Kun få skrifter fra hans tid er bevart, slik at man vet lite om hans virke.
[rediger] Eksterne lenker
 |
forgjenger: Johannes III |
Pave (liste over paver) |
etterfølger: Pelagius II |
