Carmarthen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Carmarthen (walisisk Caerfyrddin) er administrasjonsbyen i Carmarthenshire i Wales. Den ligger ved elven Tywi, og har omkring 20 000 innbyggere (2004).

Carmarthen var i romersk tid sentrum for området til den keltiske stammen demeterne, og het da Moridunum («sjøfort»). Det er muligens den eldste byen i Wales; det romerske fortet, som det finnes synlige rester av, er datert til 75 / 77.

Byen har en strategisk beliggenhet, og ca. 1094 bygde normanneren William fitz Baldwin et slott der. Carmarthen slott ble ødelagt av Llywelyn den store i 1215. Det ble gjenoppbygget i 1223, og det ble samtidig gitt tillatelse til å bygge en bymur. Dermed ble Carmarthen også antagelig den første by med bymur i middelalderens Wales. I 1405 ble byen tatt og slottet plyndret av Owain Glyndwr.

Omkring 1250 ble Den svarte boken fra Carmarthen skrevet. Boken er et av de eldste manuskripter på walisisk, og er knyttet til et kloster i byen.

I 16. og 17. århundre var jordbruk og beslektede næringsveier, som ullproduksjon, viktig for byen. I midten av det 18. århundre ble jern- og kullgruveindustri viktigere, men Carmarthen fikk aldri et jernverk på størrelse med f.eks. de i Dowlais eller Merthyr Tydfil.

Trinity College, Carmarten ligger i byen.

Carmarthen var vertskap for den nasjonale Eisteddfod i 1867, 1911 og 1974.

[rediger] Carmarthen i Arthurlegenden

Ifølge noen versjoner av legenden om kong Arthur ble Merlin født i en hule utenfor Carmarthen. En alternativ form av det walisiske navnet er Caermyrddin, «Merlins festning». Det er få historikere som støtter denne tolkningen, men historien er populær. Det er flere stedsnavn rundt Carmarthen som minner om dette, som Brynn Myrddin («Merlins skog»). Den svarte boken fra Carmarthen inneholder også referanser til Merlin, og muligens til Arthur.

Det finnes også en legende om at hvis et tre som kalles «Merlins eik» falt, ville byen også falle. Da treet døde ble det gravd opp og plassert på et museum for å hindre at det falt.