Carolinahund

Carolinahund regnes av mange som det amerikanske kontinentets opprinnelige hundetype, og som sådan går den også under navn som indianerhund og amerikansk dingo. Den er en typisk pariahhund på alle måter, selv om den nå mer framstår som en hvilken som helst annen hunderase i hjemlandet USA. Den har fortsatt ikke fått noen anerkjennelse av hverken American Kennel Club eller FCI, men den anerkjennes som sådan av bl.a. United Kennel Club.

[rediger] Opprinnelse og alder

Ingen vet noe sikkert om denne hundens opprinnelse, men mange antar at den er svært gammel og kan ha kommet til dette kontinentet gjennom vandring over Beringstredet. Som sådan ble den oppdaget av Dr. I. Lehr Brisbin, Jr., som var professor i biologi ved University of Georgia. Dette skjedde ved Savannah River i Sør-Carolina, derav navnet carolinahund.

[rediger] Utseende, anatomi og fysikk

Carolinahunden ligner på andre pariahhunder. Den har en litt langstrakt, slank og smidig kroppsbygning og et typisk trekantet litt langstrakt hode med stående spisse ører som er svært bevegelige (som for alle slike hunder). Pelsen er kort og glatt, og underpelsen tett på vinterstid (avhengig av temperatur). Beina er forholdsvis lange, slanke og muskuløse. Halen er forholdsvis lang og har gjerne noe buskete pels.

I størrelse varierer denne hunden fra ca. 43-61 cm i skulderhøyde og vekten ligger normalt på ca. 13,5-27 kg. Som pariahhund er den altså forholdsvis stor, men allikevel typisk på alle måter.

[rediger] Bruksområde

Carolinahund er først og fremst en god jakthund, vakthund og familiehund, men det har også en rekke andre kvaliteter. Dette er en hund som jakter aktivt med både syn, lukt og hørsel. I så måte blir den først og fremst å regne in blant hetsende hunder, siden dette er dens naturlige jaktform, men den er også en ypperlig sporhund, tatt i betraktning dens meget velutviklede luktesans.

[rediger] Lynne og væremåte

Carolinahund er en primitiv hund som har mange av villhundes instinkter i behold. Den er svært allert og gjerne meget skeptisk til fremmede. Man kan trygt si at dette ikke er en hunderaser som passer andre enn spesielt interesserte og svært erfarne hundefolk. Mot de den kjenner og regner blant sine egne, er den derimot en ypperlig familiehund, som både er leken, snill og gjerne svært tolerant. Den passer imidlertid best for folk som er glade i friluftsliv og mye mosjon. Den trenger dessuten oppgaver og utfordringer for å trives.