Ny-Guinea syngehund
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| «inngår i serien om tamhunden» | ||||||||||
| Ny-Guinea syngehund | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
 |
||||||||||
| Alternative navn | ||||||||||
| Ny-Guinea dingo, syngehund | ||||||||||
| Hundetype | ||||||||||
| Dingo | ||||||||||
| Opprinnelsesland/område | ||||||||||
| Ny-Guinea | ||||||||||
| Anerkjennelser | ||||||||||
|
||||||||||
| Bruksegenskaper | ||||||||||
| Villhund | ||||||||||
| Forventet livsløp | ||||||||||
| 8-12 år | ||||||||||
| Størrelse | ||||||||||
| Liten/mellomstor (8-14 kg) | ||||||||||
| Rasen passer for | ||||||||||
| Ingen! | ||||||||||
| Andre hunderaser | ||||||||||
| Alfabetisk raseliste | ||||||||||
| Gruppevis raseliste |
Ny-Guinea syngehund (NGS) er en hunderase som tilhører underarten dingo (Canis lupus dingo), en underart av gråulv (Cannis lupus). Den finnes først og fremst i fjellskogene på Ny-Guinea i Melanesia. Den er en såkalt pariahhund og rasen oppsto trolig for mer enn 6.000 år siden.
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Ny-Guinea syngehund minner ganske mye om den afrikanske basenjien, men er bredere og tyngre enn denne. Også den svært karakteristiske sangen har klare fellestrekk med basenjiens jodling. Disse hylene minner om en blanding av regulære ulvehyl med overtoner og hvalsang. Og naturlig nok er det denne sangen som har gitt opphav til det merkverdige navnet. Den har også klare fellestrekk med australsk dingo, men er mindre og klart mer kortbent enn denne. Den har dessuten en mer ensartet pelsfarge og pelsen er alltid kort. Begge tilhører underarten dingo.
- NGS-sang Medium:NGS sang.ogg (ca. 172 KB)
Ny-Guinea syngehund er stort sett gylden rødbrun/rustrød med mørkere innslag i hårtuppene på bakparten og halen, hvit på undersiden av halsen og forran på brystet, nederst på beina (sokker) og ytterst på haletippen. Skallen er bred (har fellestrekk med Thai ridgeback) og snutepartiet har ofte sort maske, men masken kan variere noe i omfang. Pelsen som sådan er tett og middels kort. Også ørene er mindre enn hos dingoen og er bredere ansatt.
Ulikt vanlige tamhunder har syngehunden forholdvis mye større rovdyrtenner i forhold til størrelsen (lengden) på skallen (ca. 10% av lengden eller mer). Den har også en utrolig myk og bevegleig anatomi, og kan i likhet med norsk lundehund spre ut skulderbaldene i nesten 90 graders vinkel, samt bøye hodet rett bakover, til snutespissen når ryggen. Den lever trolig av forskjellige små pattedyr, men den nøyaktige dietten er uklar. I størrelse blir den ca. 35-46 cm i skulderhøyde og veier ca. 8-14 kg. Kroppen er ca. 70-90 cm lang og halen ca. 22-28 cm.
[rediger] Opprinnelse
Ny-Guinea syngehund er den eldste av pariahhundene, og klart den mest opprinnelige av de alle. Navnet har den fått etter den karakteristiske varierende klangen i hyling (de bjeffer ikke).
Til å begynne med har rasen trolig vært bare delvis domestisert, men har så blitt helt vill igjen. Den ble trolig bragt til Ny-Guinea av de innfødte (under steinalderen) og levde der uforstyrret inntil i 1957, da den ble «oppdaget» av forskere fra vesten. I dag er rasen sterkt utrydningstruet i sitt naturlige habitat på Ny-Guinea.
[rediger] Habitat
Syngehunden holder først og fremts til i fjellskogene på Ny-Guinea, der den trives i høyder godt over 3.000 moh. Den ernærer seg primært på småvilt, men kan også ta større dyr av og til.
[rediger] Reproduksjon
Tispene har normalt løpetid en gang om året (slik andre ville canider har), men om hun ikke blir drektig har den en unik evne til å få ennå en løpetid. Dette skjer normalt i løpet av 4-12 uker etter den første perioden. Et slikt mønster har aldri tidligere blitt registrert blant canidene.
[rediger] Klassifisering
Rasen var tidligere klassifisert som Canis lupus hallstromi (oppkalt etter Sir Edward Halistrom), men ble omklassifisert som dingo i 1969. Det er imidlertid fortsatt stor uenighet omkring denne klassifiseringen. Non mener til og med at det kan være snakk om en helt egen art (Canis hallstromi), men det er kanskje tvilsomt.
[rediger] Annet
Ny-Guinea syngehund utgjør ikke en god familiehund, selv om det lar seg gjøre å sosialisere den til en viss grad. Forutsetningen er at man har nødvendig erfaring med ville rovdyr, begynner tidlig og er fullt klar over at den vil forbli rovlysten hele livet. Årsaken til dette er at Ny-Guinea syngehund tradisjonelt aldri har hatt særlig mye med mennesker å gjøre. Den er et vilt rovdyr, som ikke har vært domestisert i samme grad som f.eks. den australske dingoen. Derfor vil den ikke ha de samme forutsetninger til å forstå mennesklige signaler.
Rasen anerkjennes også som sådan av NKC (National Kennel Club), CKC (Continental Kennel Club) og ARBA (American Rare Breed Association).
[rediger] Se også
[rediger] Lenker
- New Guinea Singing Dog
- American Rare Breed Association (ARBA)
- Continental Kennel Club (CKC)
- National Kennel Club (NKC)
- The New Guinea Singing Dog (Janice Koler-Matznick/PDF)
Africanis | Asiatisk dingo | Aso | Australsk dingo | Azawakh | Balihund | Basenji | Boliviansk nakenhund | Boranhund | Borneohund | Canaanhund | Carolinahund | Ecuadoriansk nakenhund | Indisk pariahhund | Khala | Kintamanihund | Kretahund | Mansjurisk nakenhund | Mexikansk nakenhund | Ny-Guinea syngehund | Peruviansk inkahund | Peruviansk nakenhund | Santalhund | Siamesisk nakenhund | Taiwanhund | Telomaihund | Thaihund | Thai ridgeback
