Challenger 1
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Challenger 1 | |
Dimensjoner | |
Lengde | 8 327 mm |
Bredde | 3 518 mm |
Høyde | 2 500 mm |
Bakkeklaring | 500 mm |
Stridsvekt | 62 000 kg |
Mannskap | 4 |
Framdrift og ytelse | |
Motor | 12-sylindret diesel (895 kW, 1 200 hk) |
Hjuloppheng | Hydropneumatisk |
Drivverk | Belter |
Maks grøftbredde | 2 800 mm |
Maks vadedybde | 1 070 mm |
Vertikalt hinder | 900 mm |
Klatrehelling | 58 % |
Sidehelling | 40 % |
Topphastighet (vei) | 56 km/h |
Rekkevidde (vei) | 400 km |
Bestykning og pansring | |
Hovedbestykning | 120 mm riflet kanon |
Annen bestykning | 2×7,62 mm mitr. |
Pansring | Gradert |
Challenger 1 er en britisk stridsvogn fra Vickers Defence Systems, med 120 mm kanon. De første produksjonsmodellene sto ferdig i 1983. Videreutvikling resulterte i Challenger 2.
Innhold |
[rediger] Historie
Challengers opprinnelse er fra Shir 2, som opprinnelig ble utviklet for Iran. I mars 1983 leverte Royal Ordnance Leeds (senere overtatt av Vickers) de første vognene til den britiske hæren. I alt 420 ble bygget.
[rediger] Teknisk
Vognføreren sitter framme i skroget. Skytteren og vognkommandøren sitter på tårnets høyre side og laderen på venstre side.
Challenger bruker Chobham-panser både i skroget og i tårnet.
Kanonen er en 120 mm Royal Ordnance L11A5 riflet kanon, også i bruk i Chieftain. Den kan eleveres fra -10° til +20°. Ammunisjonen inkluderer APDS-T, APFSDS-T, HESH, røykgranater og kaldgranater. En 7,62 mm mitraljøse er montert koaksialt med hovedskytset, og en til er montert ved vognkommandørens luke på tårntaket.
Motoren er en Perkins Condor V-12 som yter 1 200 hk ved 2 300 omdreininger i minuttet. Den er montert bak i skroget og forsynes av dieseltanker på 1 592 liter.
[rediger] Andre kjøretøyer basert på Challenger 1-chassis
- Challenger ARV
- Bergningsvogn
- Challenger driver training tank
- Tårnet byttet ut med et ikke-roterende overbygg.
[rediger] Kilder
- Foss, Christopher; Jane's AFV Recognition Handbook, Jane's, ISBN 0-7106-1043-2