Chesapeake bay retriever

Chesapeake bay retriever kan være en etterkommer av skipbrudne hunder som har blandet seg med lokale retrieverraser, oterhund, irsk setter og irsk vannhund. Den ble første gang vist på en utstilling i 1876, men den første rasestandarden skriver seg fra 1890. Den første raseklubben ble dannet i 1918, samtidig som rasen ble offentlig anerkjent. Rasen er ganske sjelden i Europa.

Det verserer er rekke historier omkring hvordan rasen oppsto, herunder også ei som skal stamme fra 1807, da en britisk brigg forliste utenfor Chesapeake bay. Den bør neppe vektlegges i særlig grad.

[rediger] Utseende, anatomi og fysikk

Chesapeake bay retriever er en middels langstrakt og svært muskuløs hund med bred og dyp brystkasse, godt opptrukklet buklinje, sterke muskuløse bein, middels lang hale (27-37 cm). et bredt og rundt hode med et forholdsvis kort og tydelig snuteparti, måtlig markert stopp, forholdsvis små hengende ører og middels store lyse (gulaktige) øyne.

Pelsen er tett og kort, nærmest oljeaktig (vannavstøtende), med underull. Fargen er fra mørk brun tillys brun eller fra gulbrun til hvetefarget. Små hvite flekker tillates på brystet og labbene.

[rediger] Bruksområde

Chesapeake bay retriever er kanskje den mest utpregede jakthunden blant retrieverne. Den er meget utholdende og energisk, og en meget dyktig svømmer og apportør. For mange utgjør den dessuten en god og stødig familiehund, som dessuten har gode vakthundegenskaper. Rasen har utpreget gode brukshundegenskaper.

[rediger] Lynne og væremåte

Chesapeake bay retriever passer for aktive familier med god erfaring. Den kan være hard og noe stri, men er sjelden brutal og dominerende. Den krever ganske mye mosjon og hjernetrim for å trives maksimalt. Den skal være flink med barn, men må på ingen måte sammenlignes med den mer populære labrador retriever i så måte.