Christian Tønsberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nils Christian Tønsberg (født 7. desember 1813 i Bergen, død 6. februar 1897 i Kristiania) var en norsk forlegger, kjent for å ha utgitt billedverker med motiver fra norsk natur og folkeliv på 1800-tallet.

Han var sønn av skipsforvalter Johan Christian Tønsberg (1788–1830 og Anne Marie Dahl (d. 1837). Fra 14-årsalderen var han ansatt på kontoret hos byskriver og justissekretær H. C. Klingenberg, og virket som sekretær for flere kommunale kommisjoner. I september 1834 tok han preliminæreksamen, og ble deretter assisten hos byfogden i Bergen. I 1839 reiste han til Kristiania for å forberede seg til juridisk embetseksamen. Denne besto han i juli 1845 med beste karakter. Siden var han ansatt som kopist i finansdepartementet, arbeidet på kontoret hos flere høyesterettsadvokater, og drev samtidig auksjonsvirksomhet.

Tønsberg var venn av Henrik Wergeland, og sørget for å utgi dennes Hasselnødder. Siden viet han seg helt til forleggervirksomheten, og var 10. januar 1851 med på å stifte Den norske Boghandlerforening. 1845–58 var han dessuten ofte på reise i de fleste vesteuropeiske landene. Den uvitenhet han her møtte om Norge og norske forholdt, førte til at han begynte å utgi en rekke billedverker fra Norge. Han utga også slike verk som Landstads Norske Folkeviser, P. A. Munchs Det norske Folks Historie og Henrik Wergelands samlede verker.

Han arbeidet fra ung alder ved stiftsoverrettens justiskontor, før han ble assistent hos byfogden i Bergen og tok preliminæreksamen ved Universitetet i Christiania i 1834. Noen av disse bragte ham forøvrig store økonomiske tap, slik at han møtte ta tjeneste i staten. I 1861 ble han utnevnt til tollkasserer i Tvedestrand, og gikk konkurs like etterpå. Han fikk avskjed fra tollkassererstillingen 28. februar 1874, og fikk forhøyet pensjon av Stortinget 20. februar 1875, etter forslag av Johan Sverdrup. Siden gjenopptok han forleggervirksomheten i mindre skala.