Cosimo I de' Medici
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Cosimo I de' Medici, også kalt Cosimo den Store (født 1519, død 1574) var den første erkehertug av Toscana, og regjerte fra 1537 til 1574 på slutten av renessansen.
Etter å ha tatt makten fra republikken Firenze etter å ha blitt valgt til hva som var ment å være en symbolsk leder, gjenopprettet han Medici-familiens makt. Denne kom til å regjere Firenze frem til den siste erkehertugen av Mediciene, Gian Gastone de' Medici (1671–1737). Styringsstrukturene han opprettet varte imidlertid meget lenger, idet de ble videreført innen det østerriksk-ungarske riket.
Cosimo de' Medici fikk blant annet bygget Uffizi, opprinnelig ment å huse regjeringen, men nå et av verdens store kunstgallerier; han opprettet den florentinske marinen, som spilte en nøkkelrolle i slaget ved Lepanto (1571); han ekspanderte Firenzes territorium til å omfatte det meste av Toscana, inkludert Siena; han tok over Pitti-paleet som et hjem for Mediciene, han fikk anlagt Boboli-havene utenfor Pitti; han fremmet aktivt Universitetet i Pisa; og han oppnådde store resultater innen andre økonomiske, arkitektoniske og kunstneriske områder, bl.a. støttet han Vasari og Cellini.
En stor statue av ham i bronse, av Giambologna, oppført i 1598, står stadig på Piazza della Signoria.
