Costa mot ENEL
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
C-6/64 Costa mot ENEL fra 1964, er en av EF-domstolens mest betydningsfulle rettsavgjørdelser. Dommen fastsatte prinsippet om at EF-retten var overordnet nasjonal lovgivning på felleskskapsrettens område. En logisk følge av dette var også at EF-domstolen var overordnet medlemslandenes høyesteretter på politikkområder der medlemslandene hadde forpliktet seg gjennom EF-traktatene. (At EF-retten også var overordnet medlemsstatenes grunnlover ble imidlertid først fastsatt i sak C-11/70 Internationale Handelsgesellschaft fra 1970)
Offisielt navn på saken er EF-Domstolens dom den 15 juli 1964. - Flaminio Costa mot E.N.E.L.
[rediger] Sakens faktum
I 1962 nasjonaliserte Italia elektrisitetssektoren. Private selskaper overdro da sine driftsanlegg til el-selskapet ENEL. Italieneren Flaminio Costa mistet utbetalinger av aksjeutbytte, og han nektet å betale en strømregning på 1926 lire (tilsvarer ca. 25 kr). Det ble anlagt sak, og i tingretten i Milano begrunnet Costa betalingnekten med at det var motstrid mellom Italiensk lovgivning og bestemmelser fra EF-traktaten som Italia hadde undertegnet noen år tidligere. Tingretten sendte saken videre til EF-domstolen i Luxembourg.
[rediger] Domsslutning
EF-domstolen anførte i sin prejudisielle avgjørelse:
Til forskel fra de almindelige internationale traktater har EØF-traktaten indført en særlig retsorden, der er integreret i medlemsstaternes retssystemer (...) og som skal anvendes af deres retsinstanser. Medlemsstaterne har ved at oprette et Fællesskab på ubegrænset tid, der har egne institutioner, retsevne, partshabilitet, beføjelse til at optræde på internationalt plan og navnlig egentlige beføjelser, der er en følge af en kompetencebegrænsning eller en overførsel af beføjelser fra medlemsstaterne til Fællesskabet, faktisk begrænset deres suverænitet, selv om det er sket inden for begrænsede områder, og har således skabt et regelsæt, som finder anvendelse på deres statsborgere og på dem selv. (Dansk autorisert oversettelse)[1].
[rediger] Betydning
Dommen fastsatte at EF-retten var en selvstendig rettsorden som er uavhengig av medlemsstatenes rettsorden. Dessuten at fellesskapsretten har forrang foran medlemsstatenes rett på områder omfattet av traktatene. Dette ble begrunnet med at dersom fellesskapsretten ikke hadde hatt forrang, ville traktatsinngåelsene vært virkningsløse ettersom ethvert medlemsland da ensidig kunne ha tilsidesatt traktatsbestemmelsene. En logisk følge av dette prinsippet er også at EF-domstolen er overordnet nasjonal lovgivning på felleskapsrettens område.
[rediger] Referanser
[rediger] Litteratur
- Finn Arnesen Introduksjon til rettskildelæren i EF utgitt av Senter for EF-rett, Universitetet i Oslo 1995. Drøfter implementasjonen av prinsippet om EF-rettens forrang foran nasjonal lovgivning i medlemsstatenes rettsystemer. ISBN 82-00-22689-1
- Henrik Kure EU-ret Dansk kompendium i EU-rett med ressymé av felleskapsrettens viktigste dommer.
