Dagbok
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dagbok kalles en bok med blanke ark som en person kan mer eller mindre fast kan skrive i om sitt eget liv. Dagbok kan inneholde fragmenter av hva som har skjedd, beskrive vær og vind, eller være dyptloddende og sjelegranskende. Å skrive en dagbok er personlig og privat sak. Mange begynner å skrive dagbok i tenårene og fortsetter med det resten av livet, mens for andre er det en kortere fase av livet.
Mange kjente personer har skrevet dagbok, for eksempel tenåringen Anne Frank, som skrev mens hun lå i skjul for nazistenes jødeforfølgelse, og engelskmannen Samuel Pepys, som skrev i sin egen kode. Pepys levde på 1600-tallet, men både hans og Anne Franks dagbok har fortsatt noe å fortelle dagens lesere.
Innhold |
[rediger] Memoarlitteratur
Dagbok som litterær sjanger er en av de eldste litterære stilretninger innenfor litteraturen og kalles da ofte for memoarlitteratur (fra fransk mémoire, erindring, minneverdig). Memoarlitteratur betegner en litteratur som strekker seg tilbake til antikken med forfattere som for eksempel Xenofon og Julius Cæsar, og som behandler selvopplevd erindringer.
[rediger] Selvbiografi
Selvbiografier skiller seg fra memoarlitteratur ved at den ikke utelukkende kretser om forfatterens opplevelser og sjelsliv, men er en betrakter, en tilskuer og en kommentator til hendelser og begivenheter utover ens eget liv.
Spesielt i Frankrike har memoarlitteraturen vært dyrket og hadde stor anseelse i på 1300-tallet og har siden blitt dyrket opp til moderne tid med forfattere som Blaise de Montlue, François de Bassompierre, kardinal Richelieu, François La Rochefoucauld, Henri de Saint-Simon, Madame de Staël og andre.
England har hatt en rik politisk memoarlitteratur fra Henry St. John Bolingbroke til Winston Churchill. I Tyskland peker Otto von Bismarck seg fordelaktig ut. I Norge har personer som Jacob Aall og Camilla Collett utgitt dagbøker.
[rediger] Fiktive dagbøker
Dagbokformen har også vært et trekk for fiktive forfattere av reelle forfattere. Både Daniel Defoes Robinson Crusoe og Jonathan Swifts Lemuel Gulliver henvendte seg i «jeg»-form direkte til leseren i et dagboklignende format. Faktisk ble leserne rasende på forfatteren Defoe da de fant ut at fortellingen var oppdiktet. I moderne tid peker blant annet Bridget Jones dagbok av Helen Fielding seg ut. Som litterær sjangre kalles det for dagbokroman.
[rediger] Se også
- Brev- og dagbokroman
- Loggbok
