Den maronittiske kirke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den maronittiske kirke er i kommunion med Den katolske kirke. Den er en av de viktigste religiøse grupper i Libanon.
Kirken skriver seg tilbake til St. Maron, som levde omkring år 400. Kirken fikk sin begynnelse med den klosterordenen han grunnla. På 600-tallet utviklet tilhengerne seg til en egen kirke, da dens tilhengere ikke ville godkjenne monotelitismen. Patriarken Yuhanna Marun beseiret keiser Justinian II av Bysants. På 1100-tallet gikk kirken inn i en kommunion med pavestolen.
Kirken har politisk sett spilt en stor rolle i nyere tid. Borgerkrigen på 1800-tallet stod for en stor del mellom den og muslimene. I følge nasjonaltraktaten skal Libanons president være maronitt, mens statsministeren skal være sunni-muslim, formannen i parlamentet shia-muslim, og viseformannen druser.
Kirken ledes av den maronittiske patriark av Antiokia, som nå har sitt sete, Bkerké, i utkanten av Jounieh nord for Beirut. Sølibat er ikke et krav til prestene, men til biskopene og patriarkene.
