Desertering
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- for den norske spillefilmen med samme tittel, se Faneflukt (film)
Desertering (eller faneflukt) betyr å trekke seg fra en tjeneste eller oppgave, som oftest i forbindelse med militære konflikter der en soldat nekter å kjempe eller rømmer fra militærtjenesten. Ordet kommer fra fransk déserter og latin desertio som henholdsvis betyr øde og forlate/svikte.
For militærmakten kan desertasjon bli et problem fordi det svekker både den eksisterende militære struktur, og de gjenværende soldatenes moral. Dette er årsaken til at desertering straffes hardt. Det har vært vanlig å straffe desertering i krig med dødsstraff. Bl.a. USA har fremdeles dødsstraff for dette.
[rediger] Norge
I Norge er straffen fengsel fra tre måneder til to år, eller inntil tre år om desertasjonen skjedde fra et fartøy. I krigstid øker straffen fra ett til åtte år. Straffen øker fra tre til 12 år per deltaker om flere deserterer sammen og lederen av gruppen kan få fra åtte års fengsel til livstidsfengsel.
[rediger] Eksempler på desertering
- Den amerikanske soldaten Charles Robert Jenkins deserterte og rømte i 1956 til Nord-Korea for å slippe å bli sendt til Vietnam. Han ble 3. november 2004 dømt til 30 dagers fengsel og avskjed i unåde, men ble løslatt seks dager før tiden på grunn av god oppførsel.
