Det Norske Baptistsamfunn
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Protestantisme |
Lutheranisme (Tyskland)
Adventisme (De forente stater)
Den norske kirke |
|
|
Det Norske Baptistsamfunn (DNB) er en nasjonal sammenslutning for norske baptistmenigheter for å fremme samarbeidet i misjon, utdanning og andre typer fellesarbeid.
Innhold |
[rediger] Bakgrunn
Enoch Richard Haftorsen Svee, en ung nordmann støttet av amerikanske baptister, kom tilbake til Norge i 1842 og misjonerte her, men ingen menigheter ble dannet i hans levetid. Den første baptistmenigheten i Norge ble grunnlagt i Skien i 1860 av Frederick Ludvig Rymker, en tidligere dansk sjømann som var blitt misjonær. Baptistene stiftet regionale foreninger. Den første (sør) ble stiftet i 1872, og nord og vest i 1877. 13 representanter fra 8 menigheter møttes og stiftet Den Norske Baptist-Union (senere Det Norske Baptistsamfunn (DNB)) i 1878. The Baptist Missionary Society of England støttet arbeidet i Norge, fra begynnelsen med Rymker, til 1892. Da støtten opphørte, ba nordmennene etter hjelp og fikk det fra American Baptist Missionary Union. Baptistene i Norge etablerte et teologisk seminar i 1910, ungdomssamfunnet Norske Baptisters Barne- og Ungdomsforbund (NBUF) i 1922, og Holtekilen Folkehøgskole i 1958.
[rediger] Organisasjon
DNB er medlem av European Baptist Federation og Baptist World Alliance (Baptistenes verdensalllianse). Ifølge kirkesamfunnets offisielle nettsted er nåværende medlemstall (2003) 4971 juridiske medlemmer (døpte + barn) i 69 menigheter. To menigheter som ikke er med i DNB, med 75 medlemmer, samarbeider med Association of Baptists for World Evangelism.
Baptistsamfunnet er organisert slik at hver menighet har stor grad av indre selvstyre. Hver menighet kan ta egne avgjørelser på mange områder. Man kan bare bli medlem av samfunnet dersom man blir med i en lokal menighet. Hver menighet velger på selvstendig grunnlag sitt eget lederskap. Samtidig inngår alle menigheter i et intimt samarbeid. Baptistsamfunnet kan ekskludere menigheter dersom det av en eller annen grunn skulle være nødvendig.
[rediger] Lære
Baptistsamfunnet har ikke laget noen egen trosbekjennelse. De holder fast ved Bibelen som rettesnor for en persons tro og liv. De sier seg imidlertid enig i de kjente trosbekjennelsene, som den nikenske trosbekjennelse og den apostoliske trosbekjennelse. De holder seg til reformatoriske prinsipper i frelsesspørsmålet formulert i de polemiske vendinger, "nåden alene" og "troen alene". Baptistene mener at dåpen skal skje ut i fra en persons eget ønske og egen bekjennelse.
