Den anglikanske kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Protestantisme
Reformasjonen (1600-tallet) Reformasjonskirker (Europa) Protestantiske bevegelser Lutheranisme (Tyskland) Kalvinisme (Sveits) Reformerte kirker Anabaptisme Huguenottene (Frankrike) Mennonittene (Nederland) Den engelske kirke Den anglikanske kirke Puritanere Presbyterianisme (Skottland) Etterreformatoriske kirkeretninger Adventisme (De forente stater) Baptisme (De forente stater) Evangelikalisme (De forente stater) Metodisme (England) Norske protestantiske kirker Den norske kirke Pinsebevegelsen i Norge Det Norske Baptistsamfunn Det norske misjonsforbund Den Evangelisk Lutherske Frikirke
This box: view • talk • edit

Den anglikanske kirke, eller Den anglikanske kommunion, er en fellesbetegnelse på en rekke kirker som har sitt utspring i Den engelske kirke (Church of England). Kirkene er reformert, men har samtidig sterke trekk fra katolisismen, fordi den engelske reformasjon hadde en annen form enn den som fant sted i f.eks. Tyskland og Skandinavia. Mens reformasjonen i disse landene skjedde som et fullstendig brudd med katolisismen og opprettelsen av en ny kirke, var reformasjonen i England kun en endring av kirkens lære. Den engelske kirken anser seg selv som den samme kirken som den var før reformasjonen og fastholder derfor blant annet apostolisk suksesjon - i motsetning til de fleste andre protestantiske kirkesamfunn. I USA kalles den gjerne Episcopalian, 'biskoppelig'.

Innhold

1 Struktur
2 Doktrine
3 Kirkene
- 3.1 Medlemskirker
- 3.2 Kirker i full kommunion
4 Ekstern lenke

[rediger] Struktur

Den anglikanske kirke er organisert i nasjonalkirker, og er særlig fremtredende i tidligere britiske kolonier.

Øverst i Den anglikanske kirke står erkebiskopen av Canterbury. Han har ingen direkte makt i de enkelte kirker, men leder samarbeidet mellom dem og er åndelig overhode.

Hver nasjonalkirke, også kalt 'provins', er ledet av en primas, som har forskjellige titler i de forskjellige land; i de fleste land er han erkebiskop. Den er delt inn i bispedømmer.

Det finnes tre nivåer i kleresiet: Biskop, prest og diakon. Det kreves ikke prestelig sølibat. Kvinner kan ordineres til diakon i de fleste provinser, til prest i mange og til biskop i noen få.

I tillegg til de kirker er direkte tilknyttet, er de i kommunion (nattverdsfellesskap) med en rekke andre kirkesamfunn.

Gjennom Porvoo-avtalen har de også nattverdsfellesskap med andre kirkesamfunn. Blant de som signerte avtalen er også Den norske kirke, men status der er uklar fordi Den norske kirke i noen tilfeller gir ikke-ordinerte teologistudenter dispensasjon til å feire nattverdsgudstjenester, noe som er i strid med avtalen.

Articles of faith er en tekst der det står hva de tror på, den inneholder 13 punkter.

[rediger] Doktrine

Anglikansk doktrine er basert på Skriften, tradisjon og fornuft. Det siste betyr at doktrinen per definisjon er foranderlig. Ved siden av Bibelen er de tre store trosbekjennelser (den nikenske, den apostoliske og den athanasiske), Book of Common Prayer og de Trettini artikler. Sistnevnte dokument er kalvinsk inspirert, og bruken av det varierer fra et land til et annet.

Det er store indre forskjeller, med høykirkelig og lavkirkelig som sentrale inndelinger. De forskjellige gruppene strekker seg fra de som er svært nær Den katolske kirke til de som er nesten kalvinske. Flertallet hører til den «bredkirkelige» tradisjon (Broad Church), som ligger mellom de to ytterpunktene.