Det frivillige skyttervesen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Det frivillige Skyttervesen (DFS) er den største skytterorganisasjonen i Norge. DFS ble opprettet av Stortinget 1. juli 1893, og arbeider etter følgende formålsparagraf: Det frivillige Skyttervesens mål er å fremme praktisk skyteferdighet innen det norske folk og derved dyktiggjøre det for landets forsvar. Skytterne i DFS er alle medlemmer av et skytterlag tilknyttet DFS. DFS samarbeider med ulike avdelinger i Forsvaret, og da spesielt Heimevernet, hvor skytterlagene blant annet låner ut skytebaneanleggene sine.

[rediger] Organisasjon

Skyttertinget er Det frivillige Skyttervesens høyeste myndighet, og sammenkalles vanligvis en gang i året i forbindelse med Landsskytterstevnet. På tinget møter valgte tingrepresentanter fra hvert skyttersamlag, samt Skytterstyret. Skytterstyret består av en person fra hver landsdel, leder av Ungdomsutvalget i DFS, samt en representant oppnevnt av Forsvarsdepartementet. Skytterkontoret har en generalsekretær, samt et antall fagpersoner som står for den daglige driften. Landet er delt inn i 9 landsdelskretser, det er 49 skyttersamlag og ca. 920 skytterlag. Antall skyttere ligger på ca. 160 000.

[rediger] Skyteprogrammer

DFS driver kun rifleskyting og har følgende skyteprogrammer:

Baneskyting, foregår på faste skytebaner, avstanden er 100m for rekrutteringsskyttere og veteraner og 200/300m for seniorskyttere. Skytingen foregår mot rund 10 delt skive.
Feltskyting, foregår ute i felten, rekrutteringsskyttere og veteraner skyter på 100m, mens seniorskyttere skyter på varierende avstander opp til 600m. Skytingen foregår på forskjellige figurer hvor man får enten bom, eller treff/innertreff.
Innendørs 15m skyting for alle klasser. Skytingen foregår på rund 10 delt skive. 25 tellende skudd. Innendørsskyting foregår i vinterhalvåret.
Skifeltskyting, som feltskyting, men med skietapper mellom holdene. Forskjellig antall hold og løypelengde.
Skogsløp med skyting, også som feltskyting, men med løping mellom holdene. Forskjellig antall hold og løypelengde.

[rediger] Klasser

DFS-skyting er en av svært få sportsgrener hvor menn og kvinner konkurrerer i samme klasse. I rekrutteringsklassene Rekrutt, Eldre Rekrutt og Junior går opprykk etter alder. Det samme gjør det i veteranklassene V55, V67 og V73, som er fra henholdsvis 55, 67 og 73 år. Overgangen til veteranklassene er frivillig, slik at man kan fortsette å skyte i seniorklassene 1-5 hvis man ønsker det. I klasse 1-5 er det opprykk avhengig av oppnådde resultater året før, slik at de beste skytterne til en hver tid skyter i klasse 5.

[rediger] Skytestillinger

I baneskyting skyter klassene Rekrutt, Eldre Rekrutt, Klasse 1, V65 og V73 kun liggende. Klasse Junior, Klasse 2 og V55 skyter liggende og knestående, mens Klasse 3-5 skyter liggende, knestående og stående. I feltskyting skytes det ikke stående.

[rediger] Våpen

I dag er Sauer 200 STR nærmest enerådende på våpenfronten. Før Saueren kom i 1990, var det Krag-Jørgensen og Mauser M/67 som var mest brukt. Spesielt Krag-geværet hadde mange forskjellige leverandører av kolber, dioptre, avtrekk og løp, slik at man kunne bygge opp våpenet etter egne ønsker, men problemet var at låskassene begynte å bli nærmere 100 år for de eldste, slik at det var på høy tid med en avløsning. 6,5 x 55 mm er det mest brukte kaliberet utendørs, men man kan også bruke 7,62 x 51 mm NATO. .22 Long Rifle brukes innendørs på 15 meter og endel blant rekrutteringsskytterne på 100m.

Siden DFS er gjennom sin formålsparagraf er sterkt knyttet til Forsvaret, kan også våpen som har vært brukt, eller er i bruk i Forsvaret brukes i DFS. I praksis vil det som regel si AG-3, som bl.a. er endel brukt i stangskyting. Det er også en egen klasse for AG-3 i DFS, og i feltstevner blir det skutt på noe større figurer enn vanlig, siden AG-3 ikke har samme presisjon, siktemidler og avtrekk som det en Sauer 200 STR har. Forsvarets forskjellige skarpskyttervåpen basert på Mauser-låskasser er også tillatt brukt, men det skjer sjelden i praksis.

[rediger] Faste konkurranser

Hvert år arrangeres Landsskytterstevnet, der alle skyttere i DFS kan delta. Det kan kalles et åpent Norgesmesterskap. Vinneren av seniorklassene 3-5 på Landsskytterstevnet tituleres Skytterkonge eller Skytterdronning og mottar H.M. Kongens pokal. Det kåres også Norgesmester i feltskyting. Stevnet omtales som et av Norges største idrettsarrangement, og samler vanligvis mellom fire og fem tusen skyttere. Videre arrangeres det mesterskap i baneskyting i hver landsdelskrets, samlag, fylker og til slutt i hvert enkelt lag. Det samme skjer på feltskyting om vinteren. Om sommeren arrangeres også Norgescupen i skyting.