Krag-Jørgensen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Krag-Jørgensen var et norskkonstruert gevær med kaliber 6,5 x 55 mm, patentert i 1887. Geværet har fått navn etter konstruktørene, felttøymester og oberst Ole Herman Krag, og korpsbøssemaker Erik Jørgensen (1848-1896). Det var hovedvåpen i den danske, den norske og den amerikanske hæren. Krag-Jørgensen ble også brukt til jakt og konkurranseskyting, men etter at nye krav til anslagsenergi til storviltjakt kom, var det ikke mulig å bruke Krag på elgjakt lenger. Krag-Jørgensen var lenge det mest brukte våpenet til konkurranseskyting i Det frivillige skyttervesen, men etter at Sauer 200 STR kom i 1990, er det nesten ingen som bruker Krag lenger.

Innhold 1 Om våpenet 2 Forhistorie 3 Krag-Jørgensen i norsk tjeneste 4 Krag-Jørgensen i amerikansk og dansk tjeneste 5 Kilder

[rediger] Om våpenet

Krag-Jørgensens gevær var topp moderne og et av sin tids beste armégeværer. Vekten uten bajonett var 4,0 kg, og patronene veide 23,45 g. Våpenet hadde 5 patroner i magasinet og 1 i kammeret, og sikteinndeling inntil 2200 meter.

Magasinet lå under kammeret og kunne fylles på fra siden. En fordel ved magasinløsningen var at man kunne fylle på ammunisjon uten å åpne sluttstykket. Ladingen av magasinet var også hurtig og enkel, noe som blant annet førte til at Krag-Jørgensen geværet utmerket seg i hurtigskytingskonkurranser.

[rediger] Forhistorie

På slutten av 1860-årene ble armégeværet betydelig utviklet for å oppnå større ildhastighet og bedre treffsikkerhet. Oppfinnelser som metallpatroner og bedre baklademekanismer forbedret ildhastigheten, mens patroner med sterkere kruttladning ga flatere kulebane og bedre treffsikkerhet. Spesielt etter den fransk-preussiske krig i 1870–1871 ble mange nye geværkonstruksjoner lansert.

[rediger] Krag-Jørgensen i norsk tjeneste

Selv om Norge hadde antatt Jarmanngeværet som hovedvåpen i 1884, ble det snart klart at dette i beste fall var en midlertidig løsning. Krag-Jørgensens gevær ble brukt som hovedvåpen i det norske forsvaret fra 1894 og frem til invasjonen i 1940. En tysk dagbok fra aprildagene 1940 forteller at de norske soldatene var svært dyktige til å håndtere sitt våpen, og de var treffsikre! Dette kan kanskje tilskrives det store antallet medlemmer i Det frivillige skyttervesen som deltok i kampene.

[rediger] Krag-Jørgensen i amerikansk og dansk tjeneste

Fra 1892 og i en kort periode på bare 9 år, ble Krag-Jørgensens gevær brukt som standardgevær i den amerikanske hær. «Kragen» ble plukket ut som det antatt beste blant 27 andre våpen og satt i lisensproduksjon ved Springfield-fabrikkene under navnet US Magazine Rifle, Model 1892. Advokat August Reymert var Krag-Jørgensens norske representant i USA ved innføringen. Han fikk Krag-Jørgensen-geværet med i konkurransen om å bli det nye amerikanske våpenet. Advokat Reymert brukte blant annet Knute Nelson og andre innflytelsesrike menn. Reymert var for øvrig også født i Vågå, som oberst Krag. Over en halv million ble produsert over en seksårs-periode. En hadde antatt at det var en fordel med «Kragens» magasinsystem som tillater etterfylling av enkeltskudd, men under den spansk-amerikanske krig erfarte amerikanske styrker at de spanske mauserriflene hadde markant høyere ildtakt. Den svake låsekassen til «Kragen» som satte begrensninger på ammunisjonens ladning, var også et argument for å bytte ut «Kragen».

Den ble i hovedsak utrangert da den amerikanske hæren gikk over til Springfield 1903, men var i bruk blant annet i vakttjeneste frem til andre verdenskrig. Før våpenet ble antatt av den amerikanske hæren, var det imidlertid i bruk i den danske hæren.

Krag-Jørgensen-geværet hadde en svakhet i låskassen. Låsklakkene var anbragt usymmetrisk, en under og en på høyre side i låst stilling. På venstre side manglet sluttstykket festepunkt, hvilket bevirket at pipa kunne bli kastet til venstre og opp som følge av at det oppstod et moment i låsen. Dette gjorde seg ikke gjeldende ved tørt patronkammer og tørr patronhylse, men kom det olje på patronen eller i kammeret, ble kastingen påtagelig. Det samme kunne skje om man var ute i regnvær. Problemet var størst på tunge (tykke) løp, som ble brukt til konkurranseskyting. Låsen var forholdsvis svak. Kraftige ladninger som kunne brukes i Mauser og andre våpen med kraftige låskasser må ikke benyttes i Krag-Jørgensen.

[rediger] Kilder

• Hanevik, Karl Egil:  Krag-Jørgensen geværet Hanevik Våpen ANS. (1994) ISBN 82-993143-0-5