Drøvtygging
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Drøvtygging er en to-trinns fordøyelsesprosess hos enkelte klovdyr som gjør at de kan utnytte fiber og andre vanskelig tilgjengelige næringsforbindelser i gras og andre plantearter. Prinsippet bak drøvtygging er å la mikrober bryte ned ellers tungt fordøyelig plantemateriale som så går videre til og utnyttes i den enzymatisk/mekaniske fordøyelsen som drøvtyggerne har felles med andre virveldyr. Drøvtyggerne har fire mager - vom, nettmage, bladmage, og løpen som tilsvarer vår magesekk. Navnet drøvtygger kommer av at dyrene gulper opp halvfordøyd materiale (drøv) fra vomma som det tygger og svelger tilbake.
Dyr som tygger drøv finnes i gruppene drøvtyggere og kameldyr. Andre dyr som har mikrobiell fordøyelse før magen er enkelte kenguruarter og flodhest. Mikrobiell fordøyelse skjer i tarmsystemet hos alle dyr, men enkelte har tilpasninger, f.eks hester som har en utvidet blindtarm hvor mye av fermenteringen skjer.
