Hester
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Hester | |
|---|---|
 Kvagga (utdødd) |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Equus, Equidae |
| Norsk(e) navn: | hester, hestefamilien |
| Hører til: | upartåede hovdyr, placentale pattedyr, pattedyr |
| Antall arter: | 8[1] |
| Utbredelse: | Afrika og Asia naturlig, men innført i hele verden som tamdyr. |
| Habitat: | terrestrisk |
| Arter: | |
Hester er en delgruppe av de upartåede hovdyrene. Ved siden av hester omfatter gruppen esler og sebraer.
Innhold |
[rediger] Utbredelse
Dyra i denne familien er som tamdyr utbredt over hele verden, unntatt i Antarktis. I naturlig vill tilstand er utbredelsen hovedsakelig orientert til de østre delene av Afrika, Midtøsten og Asia til Mongolia, der de trives i mange forskjellige typer habitat.
[rediger] Beskrivelse
Hestedyr er tykkskalla dyr med en kompakt bygning. Hodet er langt og ender forran i en såkalt mule, et mykt og meget følsomt neseparti. Den dentale utrustningen består av 40-42 tenner med følgende formel: 3/3, 1/1, 3-4/3, 3/3. Hunner kan mangle hjørnetennene. Kroppen har tett pels, men lengden på hårstråene varierer. Disse dyra kjennes også på den karakteristiske manen som dekker nakkekammen ned mot ryggen på dyret. De har også gjerne en kraftig pannelugg. Ekte villhester skilles fra de domestiserte hestene (med unntak av norsk fjordhest) ved at manen deres står opp, i motsetning til domestiserte former som har hengende man. Noen er hurtigere enn andre. De hurtigste dyra kjennetegnes av sin lange, slanke benbygning. Alle er tågjengere og har en hard hov som danner tuppen av tåen og er såkalt hesteskoformet. Mens ville hestedyr gjerne varierer i vekt fra 200 til 500 kg, varierer vekten hos tamme individer fra godt under 140 til langt over 1000 kg.
Hestedyr er polygam og trives best i flokk. De lever i utvidet familiesystem og okkuperer gjerne store territorier med åpent sletteland, enten i form av gressganger, semitørre og tørre områder eller fjellstrøk. Hester og sebraer kommuniserer gjerne med relativt sterke lyder, mens esler ofte er mer stillferdige.
[rediger] Klassifisering
Antall arter kan være litt omstridt, siden noen av artene har flere ville underarter og mange domestiserte raser, der overgangene kan være flytende, men flere anerkjente taksonister og nettsteder regner at de er åtte nålevende arter. Et eksempel er den såkalte przewalskihesten, som vanligvis regnes som en underart av hesten, men også blir betegnet som en egen art av noen. Også den utdødde kvaggaen blir betraktet som egen art, men med den er nå utdødd og regnes derfor ikke med her. Tidligere ble kvagga og burchellsebra, som av de fleste kalles vanlig sebra, regnet som underarter av steppesebra, som skulle være en slags stamform for flere underarter. To av de er nå utdødd, mens altså kvagga og burchellsebra regnes som selvstendige arter. En annen utdødd form er tarpan, som kan ha vært stamformen for den domestiserte hesten (og przewalskihesten).
[rediger] Artene
- Equus asinus (esel)
- Equus burchellii (vanlig sebra eller burchellsebra)
- Equus caballus (hest)
- Equus caballus przewalskii (przewalskihest)
- Equus grevyi (grevysebra)
- Equus hemionus (halvesel)
- Equus kiang (tibethest eller tibetansk villesel)
- Equus onager (villesel)
- Equus quagga (steppesebra)†
- Equus quagga granti (grantsebra)†
- Equus quagga quagga (kvagga)†
- Equus zebra (fjellsebra eller bergsebra)
- Equus zebra zebra(Kapp fjellsebra)
- Equus zebra hartmannae (hartmannssebra)
