Einar Tambarskjelve
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Einar Tambarskjelve (født ca.980, død ca.1050).
Einar Eindrideson fikk tilnavnet «Tambarskjelve» (av norrønt tomb = buestreng) fordi han var den beste bueskytteren i landet. Einar kom fra storgården Gimse i Melhus i Trøndelag og var altså født rik. Som attenåring kjempet han sammen med Olav Tryggvason på Ormen Lange i slaget ved Svolder. Snorre Sturlason sier at det gikk bra for kongen i slaget, helt til Einar fikk ødelagt buen sin. Det er her den velkjente samtalen mellom de to utspeiler seg:
Olav spør: «Kva brast så høgt?». Einar svarer: «Noreg ut av hendene dine, konge». Kongen gir buen sin til Einar som sier: «For veik, for veik er kongens boge». Kong Olav dør i slaget, men ikke Einar. Einar er en gjennomgangsfigur i kongesagaene. Han støttet danskekongen Knut og kjempet mot Olav Haraldsson. Etter slaget på Stiklestad skiftet han side. Han opplevde nemlig Olavs helligdom personlig og hentet sønnen til Olav, Magnus, til Norge. I prinsippet var det han som i lange perioder styrte Norge, som den mektigste høvdingen i landet. Han kom i konflikt med Harald Hardråde, og det ble hans bane. Harald drepte både Einar og sønnen hans.
Einar bodde mesteparten av sitt liv i Trøndelag og er berømt for styrke og ferdigheter med pil og bue. Historien forteller oss at han blant annet kunne skyte en butt pil gjennom et rått hengende okseskinn.
