Et Dukkehjem
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et Dukkehjem er et drama av Henrik Ibsen utgitt i 1879. Stykket hadde premiere på Det Kongelige Teater i København 21. desember 1879.
Stykket var en bitende kritikk av de tradisjonelle rollene til menn og kvinner i det viktorianske ekteskapet.
Innhold |
Rollene
- Nora Helmer
- Torvald Helmer, hennes mann
- Dr. Rank
- Kristine Linde
- Sakfører Krogstad
- Barna (til Nora og Torvald)
- Anne-Marie (stuepiken)
Handlingen
Nora forlater sin ektemann på leting etter seg selv, etter å ha innsett at han ikke var den edle personen hun hadde trodd. Hennes rolle i ekteskapet var som en dukke, hennes hjem et dukkehjem og hennes ektemann Torvald refererer stadig til henne som hans lille «lerkefugl» eller «ekorn». Hun får ikke engang ha en nøkkel til postkassen. Når hun så blir utpresset på grunn av en forbrytelse hun gjorde for å redde sin manns liv, forfalske farens signatur på et brev, vil hennes mann sende henne bort. Hans eneste bekymring er hans eget rykte, selv om det var kjærligheten til ham som drev henne til det.
Når så utpresseren angrer, ville det hele vært over i et tradisjonelt viktoriansk drama. For Ibsen, og for Nora, er det for sent til å gå tilbake til slik det var. Hennes illusjoner om ekteskapet er knust, og hun bestemmer at hun må forlate ham og deres barn, forlate dukkehjemmet for å finne sitt egentlige selv. For den viktorianske verden var dette skandaløst. Ekteskapet var regnet som en av samfunnets grunnpilarer, og å portrettere det på en slik måte var fullstendig uakseptabelt. Noen teatre, spesielt i Tyskland, nektet å spille stykket, så Ibsen ble presset til å skrive en alternativ slutt som var langt mindre dyster. Dette plaget ham betraktelig, og han ville av og til i siste minutt gi en «rettelse» til skuespillerene på åpningsdagen.
Visningshistorie
Sitater
- Takk for ilden, doktor Rank. (Nora, 2. akt)
- Død og pine, Nora Helmer. (1. akt)
- Men kjæreste beste Nora, du danser jo som det gikk på livet løs (Helmer) Det gjør det jo også (Nora) (2. akt)
- Da jeg var hjemme hos pappa, så fortalte han mig alle sine meninger, og så havde jeg de samme meninger; og hvis jeg havde andre, så skjulte jeg det; for det vilde han ikke have likt. Han kaldte mig sit dukkebarn, og han legte med mig, som jeg legte med mine dukker (Nora, Siste scene)
Kuriosa
- På kinesisk heter feminisme noraisme, etter Nora i Et Dukkehjem.
Litteratur
- Runeberg.org Teksten til stykket
- Kirsti Boger og Inge S. Kristiansen: Nora, Du lyver! En studie i Henrik Ibsens Et dukkehjem
- «Det vidunderlige» som verdibærende begrep i Et dukkehjem
- Bibelmytologiske motiver i Et dukkehjem
- Et dukkehjem
- A Doll's House, gratis tilgjengelig i Prosjekt Gutenberg (engelsk)
- A Doll's House, gratis tilgjengelig i Prosjekt Gutenberg (engelsk, alternativ versjon)
Eksterne lenker
Verk: Catilina 1850 | Kjæmpehøjen 1850 | Sancthansnatten 1852 | Gildet paa Solhoug 1855 | Fru Inger til Østeraad 1857 | Olaf Liljekrans 1857 | Hærmændene paa Helgeland 1858 | Kjærlighedens Komedie 1862 | Kongs-Emnerne 1864 | Brand 1866 | Peer Gynt 1867 | De unges Forbund 1869 | Digte 1871 | Kejser og Galilæer 1873 | Samfundets Støtter 1877 | Et Dukkehjem 1879 | Gengangere 1881 | En Folkefiende 1882 | Vildanden 1884 | Rosmersholm 1886 | Fruen fra Havet 1888 | Hedda Gabler 1890 | Bygmester Solness 1892 | Lille Eyolf 1894 | John Gabriel Borkman 1896 | Når vi døde vågner 1899