Kejser og Galilæer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kejser og Galilæer er et drama av Henrik Ibsen utgitt i 1873. Stykket hadde premiere på Leipzig Stadttheater 5. desember 1896. Stykket hadde norgespremiere på Nationaltheatret 30. mars 1903.

Innhold 1 Rollene 2 Handlingen 3 Cæsars Frafald 3.1 1. akt 3.2 2. akt 3.3 3. akt 3.4 4. akt 3.5 5. akt 4 Litteratur 5 Eksterne lenker

[rediger] Rollene

[rediger] Handlingen

[rediger] Cæsars Frafald

[rediger] 1. akt

Første akt foregår i Konstantinopel, og vi blir presentert for den østromerske keiseren Constantius, og hovedpersonen, den unge fyrst Julian. Det går fram at de lokale byboerne er svært splittet i synet på hva som er korrekt kristendom, og i tillegg at keiserens hoff er korrupt. Julian på sin side er en søkende sjel, og ønsker svar på de sentrale spørsmålene i livet. Han blir oppsøkt av barndomsvennen Agathon, som er en ærlig kristen. Julian på sin side svermer for den greske antikken, og spør seg selv hvorfor kristendommen har ødelagt for den greske skjønnhetstanken. Han lar seg smigre av visdomslæreren Libanios, og følger denne til Athen. Agathon på sin side, forteller Julian om et syn han har hatt, og tror dette synet gjelder Julian, som dermed er utpekt av Gud til å "brytes med løvene".

[rediger] 2. akt

Andre akt foregår i Athen, og her møter vi også kirkefedrene Basilios fra Cæsarea og Gregor fra Nazianz. Begge to er i kretsen rundt Julian, som er blitt ganske populær i det greske akademiet. Her drives det retoriske diskusjoner og logisk ordkløveri. Julian viser seg å være ganske skuffet over læreren sin, og synes ikke han har funnet det han egentlig lette etter, nemlig sannheten. Det går rykter om en mystiker ved navn Maximos, og Julian bestemmer seg for å bryte opp for å finne denne mannen.

[rediger] 3. akt

Handlingen foregår i Efesos. Her setter mystikeren Maximos i gang et mystisk symposium for at Julian skal finne ut hva som er meningen med livet hans. Her møter han først en stemme i lyset, som forteller ham at han skal "grunnfeste riket på frihetens vei". Friheten og nødvendigheten er ett, sier stemmen, og Julian er nødt til å "ville det han må". Det kommer ikke mer, og Julian blir konfrontert med de to store "fornekterne", Kain og Judas Iskariot. Den tredje fornekteren er ennå ikke blant de døde, og Maximos vil ikke vise mer. Samtidig viser det seg at tronarvingen Gallus er død, og Julian er utnevnt til ny Cæsar i romerriket. Julian tar det som et tegn på at det er dette riket han skal grunnfeste.

[rediger] 4. akt

Handlingen foregår i Lutetia, og det viser seg at Julian har gjort seg upopulær hos keiseren på grunn av misforståelsen til en lokal stammehøvding som kom til å hylle ham som "keiser". Kjæresten hans, Helena, dør i en sammensvergelse, og soldatene hyller ham for at han skal gå mot Konstantinopel og ta makta.

[rediger] 5. akt

Handlingen foregår i Wien, og Julian venter på bud om keiserens tilstand, og på varsler fra mystikeren Maximos. Akten er en lang troskamp, som ender med at Julian endelig vraker kristendommen fullstendig, og vender seg til ren nyplatonisme. Akten ender med at han ofrer til Helios eller sola, samtidig som han blir utropt til keiser over romerriket.

[rediger] Litteratur

• Kejser og Galilæer I: Cæsars frafall
• Kejser og Galilæer II: Keiser Julian

[rediger] Eksterne lenker

• www.norway.org - om Kejser og Galilæer