Etnologi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Etnologi, (fra gresk ethnos, folk, og logia, lære), er et humanistisk fag med de vestlige folkenes materielle, sosiale og åndelige kultur som tema. Dette gjelder først og fremst i eldre tid, men nå også for vår egen tid. Tidligere ble denne vitenskapen kalt for folkelivsgransking, mens den disiplin faget ligger under på Universitetet i Oslo i dag kalles kulturhistorie. Norsk etnologi har særlig i tiden fra 1960 i høy grad hentet impulser fra svensk etnologi.
To som gjennom 1960 og 70-tallet satte sitt preg på faget ved Universitetet i Oslo var professorene Hilmar Stigum og Knut Kolsrud.
Ved norske universiteter er etnologi idag nært knyttet til folkloristikk, under fellesbetegnelsen kulturhistorie.
Etnologi må ikke forveksles med etnografi.
Innhold |
[rediger] Historikk
[rediger] Folklivsgransking
Faget (uavhenging av hva det kalles) ble utviklet da industrialiseringen for alvor satte i gang på 1870-årene. Man syntes at det var viktig å redde minnene om en opprinnelig og ekte kulturarv som var i endring og forsvant. Derfor ble bondebefolkningen folkelivsgranskernes første studieobjekt. Granskerne forsøkte å samle informasjon fra så langt tilbake som mulig. Opplysninger som ble samlet ble katalogisert i ulike fag og man tegnet bl.a. kart over utbredelsen av ulike fenomener, f.eks. sagn og jordbruksredskaper.
Innsamlingen var rettet mot materielle ting, og mye av denne forskningen foregikk ved museene. I Sverige ble etnologi tidligere enn i Norge et universitetsfag, og omfattet både det som i Norge skulle kalles folkeminnevitenskap og etnologi.
De evolusjonistiske og diffusjonistiske aspektene ble utviklet i forskningen omkring temaet kulturområder i perioden 1920-1960, som førte til rene studier av innovasjonsforløp og spreding av nyheter, både i bondekulturen og i det tidlige industrielle samfunn.
Den typiske avhandlingen i 1950-tallets svenske folkelivsgransking var en studie av et kulturelements spredning i tid, rom og sosialt miljø - et sagn, et jordbruksredskap, en festtradisjon.
[rediger] Forskning på samtidsfenomener
Fra og med 1960-tallet har folkelivsgranskingen vendt seg i retning forskning på kulturfenomener i samtiden. Dette er en av årsakene til at faget folklivsgransking i Sverige i 1972 endret navn till etnologi. Forskning på etniske grupper i Sverige begynner å interessere flere blant annet på grunn av den store innvandringen fra land som Finland.
Etnologene på 1960-tallet interesserte seg ofte for spørsmål omkring skikker, samfunnsstruktur og sosial organisasjon. De vitenskapelige teoriene fra funksjonalismen vant innpass som perspektiv. Funksjonalismen la grunnlag for lokalsamfunnsstudier på 1960- og 70-tallet. Etterhvert kunne disse få en profil der forskeren var deltakende aktør.
[rediger] Lokalstudier
1970-tallets avhandling var en studie av et lokalsamfunn med vekt på det sosiale livet. Da var det mange som ble påvirket av socialantropologiens studier av oversiktlige småsamfunn og folkegrupper og man lette opp mer eller mindre eksotiske lokalsamfunn for å utforske dem med intervjuer og deltakende observasjon. Åke Dauns ”Upp till kamp i Båtskärsnäs” (1969) bildade skola för framtida etnologer. Lokalsamfunnet kunne være ei grend, ett industrisamfunn, en fabrik, et kontor, et villaområde eller en forstad.
Når man på 1970-tallet valgte å studere lokalsamfunn skjedde det nesten alltid med en problemstilling som gjaldt kulturell fellesskap.
[rediger] Kulturanalyse
På 1970-tallet ble den kulturanalytiske tradisjonen som fortsatt dominerer utviklet, men på ulike teoretiske fundamenter. På 1970-tallet hade etnologene i stor utstrekning sagt farvel till gjenstandsstudiene, selv om interessen for disse kom tillbake på slutten av tiåret, men i helt nya former, for eksempel ungdommens forbruksvaner. Etnologene begynte også å reflektere over sin egen som forskere. Med inspirasjon fra feministisk kulturteori kom studiet av genus och identitet til å få stadig øket interesse på 1980-talets slutt.
På 1980-tallet kan man si at det etnologiska synsfeltet ble utvidet ved inflytelse fra internasjonal kulturforskning innen ulika disipliner. Kulturanalyse frigjorde en annen måte å identifisere problemstillinger forskingen kunne rettes mot. Den lokala avgrensningen mistet noe av sin betydning til fordel for historiska och kulturella processer. Klassekultur, kulturell endring og kulturkonflikter blev nye dominerende tema for 1980-tallets forfattere av avhandlinger.
[rediger] Etnisitetsforskning
Den typiske avhandlingen fra tidlig 1990-tallet handlet gjerne om en gruppes identitetsbygging og hvordan deres egenart ble utviklet. En stor del av dagens etnologiska forskning dreier seg om dette. På Södertörns högskola i Huddinge finns et etnologisk grunnkurs med denne problemstillingen i sentrum.
[rediger] Kjente etnologer i Norge
- Hilmar Stigum
- Knut Kolsrud
- Åse Enerstvedt
- Ragnar Pedersen
- Ågot Gammersvik
- Arne Lie Christensen
- Liv Emma Thorsen
[rediger] Kjente etnologer i Sverige
- Bengt af Klintberg
- Carl Wilhelm von Sydow
- Orvar Lövgren
- Åke Daun
- Billy Ehn
