Museum
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et museum er en institusjon som samler, bevarer, forsker på og stiller ut kunstverk eller andre gjenstander som har vitenskapelig eller kulturhistorisk interesse. Museer spesialiserer seg vanligvis innenfor ett eller flere fagfelt, og har fagfolk med stor interesse for, eller med spesialutdanning innenfor disse fagfeltene.
International Council of Museums (ICOM) vedtok denne definisjonen på sin generalforsamling i København i 1974: Et museum er en permanent institusjon, ikke basert på profitt, som skal tjene samfunnet og dets utvikling og være åpent for publikum; som samler inn, bevarer/konserverer, forsker i, formidler og stiller ut materielle vitnesbyrd om mennesker og deres omgivelser i studie-, utdannings- og underholdningsøyemed.
Innhold |
[rediger] Museumstyper
Moderne museer begrenser vanligvis virksomheten til visse temaer, og de fleste kan plasseres i en eller flere av kategoriene: museer for kunst, kunsthåndverk, arkeologi, etnografi, etnologi, historie, kulturhistorie, naturvitenskap, teknikk eller naturhistorie. Innenfor disse kategoriene kan museer spesialisere seg videre, eksempelvis museer for moderne kunst, luftfart, industri, landbruk eller geologi. I Norge er det i tillegg blant annet vegmuseum, forsvarsmuseum, marinemuseum, fotomuseum, fjellmuseum, oljemuseum, bremuseer, og museer som belyser kjente menneskers liv og virke. Enkelte bygninger med status som kulturminner drives også som museum, f.eks. Eidsvollsbygningen. Mange byer og mindre steder har egne lokalsamlinger og by- eller bygdemuseer. Et nyere fenomen er de mer spesialiserte formidlingssentre, hvor formidling er hovedsaken, og hvor det ikke nødvendigvis finnes samlinger eller drives forskning. Utstillingene på formidlingssentrene er ofte preget av å være mer brukervennlige og interaktive, og multimedia anvendes i større grad enn ved museene.
[rediger] Friluftsmuseer
Friluftsmuseer er en egen kategori blant kulturhistoriske museer. Som navnet sier, viser de utstillinger under åpen himmel, ofte på vidstrakte arealer. De fleste stiller ut bygninger som er tilflyttet og gjenreist etter demontering på opphavsstedet. Moderne friluftsmuseer forsøker å gjenskape totalbilder av fortidige situasjoner, med hele bygningsgrupper og tilhørende innretninger, og om mulig slik at landskap og vegetasjon tilsvarer det som fantes på opphavsstedet i den aktuelle perioden. Verdens første friluftsmuseum var kong Oscar IIs samlinger på Bygdøy Kongsgård ved Oslo, anlagt i 1881. I 1891 åpnet den svenske museumspioneren Artur Hazelius sitt friluftsmuseum Skansen i Stockholm, og dette ble forbildet for alle senere friluftsmuseer i Nord- og Øst-Europa, og etterhvert i andre deler av verden. Også Norsk Folkemuseum i Oslo og den lange rekken av senere norske friluftsmuseer er anlagt med Skansen og det tilhørende Nordiska Museet som forbilder. De første friluftsmuseene oppsto i regioner med trebebyggelse, ettersom trebygninger lar seg demontere, flytte og gjenreise uten alt for stort tap av autentisitet. En moderne variant av friluftsmuseet er økomuseet, som oppsto i Frankrike.
[rediger] Historikk
Selve ordet museum er lånt fra latin, og opprinnelig fra gresk museion, et sted eller et tempel viet til musene, som i gresk mytologi var beskyttere av kunst og vitenskap. Oldtidens mest berømte museion lå i Alexandria i Egypt.
De første museene sprang ut av fyrstelige privatsamlinger av sjeldne, eksotiske eller merkverdige gjenstander, både naturlige og menneskeskapte, i såkalte raritetskabinetter. Benevnelsen museum ble tatt i bruk på 1600-tallet. Det første moderne, offentlige museet var British Museum som ble grunnlagt i London i 1753. I Norge ble Oldsaksamlingen ved Universitetet i Oslo opprettet i 1810. Bergens Museum åpnet i 1825 med både natur- og kulturhistoriske gjenstander. Arendals Museum ble grunnlagt i 1832, og var fra begynnelsen av både museum og bibliotek. Nasjonalgalleriet og Kunstindustrimuseet åpnet i Oslo i henholdsvis 1837 og 1876. Norsk Folkemuseum på Bygdøy ble stiftet i 1894 som det første landsdekkende kulturhistoriske museum som også skulle drive friluftsmuseum. De Sandvigske Samlinger på Lillehammer åpnet i 1904, i samme tradisjon som Norsk Folkemuseum.
[rediger] Organisering og drift
Museer kan være organisert på mange måter. De kan være eid av foreninger eller museumslag, de kan være statlige eller kommunale, eller de kan være selveiende stiftelser. Svært få museer har egeninntekter som kan dekke driften, og de fleste er derfor hovedsakelig finansiert med offentlige tilskudd. Vitenskapelige medarbeidere ved norske museer kalles vanligvis konservatorer, ved kunstmuseene også kuratorer. Museene har i tillegg spesialister på mange felter, som dokumentasjon, magasinforvaltning, konservering, utstillingsdesign, museumspedagogikk og en rekke andre spesialfelter.
[rediger] Utstillinger og samlinger
Museer anskaffer gjenstander til samlingene ved kjøp eller gaver, de arkeologiske museene ved utgravninger, og de naturhistoriske museene også gjennom ekspedisjoner og feltarbeid. Kunst- og kulturhistoriske museer har sjelden økonomi til dyre innkjøp og er hovedsakelig henvist til å motta gaver eller finne sponsormidler.
De fleste museer har permanente utstillinger (basisutstillinger) på sine kjerneområder, men også temporære utstillinger av kortere varighet om spesielle temaer. Ofte kan de vise innlånte utstillinger produsert ved andre museer, og vandreutstillinger som vises på flere museer er vanlige. Museer samarbeider ofte om utstillingsproduksjon, og de fleste er avhengige av å låne inn gjenstander fra andre museer for å supplere sine egne samlinger.
Mange museer tar inngangspenger av sine besøkende, vanligvis differensiert etter alder og betalingsevne. Tendensen i mange land går i retning av gratis adgang.
