Fabel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fabler inneholder ofte en tydelig moral eller et pedagogisk poeng. «Å gjøre noen en bjørnetjeneste» vil si å skade den en skal hjelpe eller å gjøre vondt verre. Det ordspråkliknende uttrykket stammer fra Jean de La Fontaines fabel om bjørnen som drepte sin sovende herre da den ville slå ihjel en flue på nesa hans. Illustrasjonen er av Gustave Doré.

Fabel, fra latin fabula som betyr fortelling (fra verbet fari, å fortelle) er en betegnelse for en kort fortelling med en satirisk eller moralistisk handling, ofte i form av allegorier, og ofte i form av et dyr i hovedrollen som personifikasjoner av menneskelige egenskaper, laster eller dyder. Fabelens hensikt er å være belærende og underholdende, og en sjelden gang også refsende.

[rediger] Historie

Fra de oldtiden er grekeren Aisopos, som på norsk kalles Æsop, kjent for sine fabler med av dyr. Tilsvarende er også det indiske verket Panchatantra. Dramatikeren og filosofen Epicharmus av Kos og Phormis er etter sigende en av de første vi kjenner til som skapte komiske fabler.

Mange fabler har en konklusjon hvor innholdet oppsummeres i det som kalles for fabelens moral. Fabel kan være satt i vers (bunden form), men er oftest satt i prosa (ubunden form). I et nedsettende perspektiv er fabelen en bevisst oppdiktet eller opplagt urimelig fortelling.

[rediger] Andre betydninger

Fabel kan i litteraturteoretiske sammenhenger bety fortellingens plott. Dette kan spores tilbake til Aristoteles, som benytter dette begrepet når han i Poetikken, kapittel 4, sier «Etterligningen av handlingen heter fabelen (mythos); med fabel (mythos) mener jeg sammenføyningen av begivenhetene i tragedien.»

Fabel kan også i annen språkbruk bli forlenget til å inkludere mystiske eller legendariske elementer. Ordet «fabelaktig» betyr bokstavelig «det som angår fabelen», skjønt i de siste århundrene har ordet blitt synonymt med fantastisk (i betydningen ikke til å tro på), men den litterære konteksten henger fortsatt ved: En forfatter av fabler kan bli kalt for en fabulist. En som fabulerer er en som dikter opp, fritt og uhemmet, en fantasifull, overraskende fortelling.

Den samme opprinnelse har det franske ordet fabliaux som betegner en middelaldersk fortelling på vers med et humoristisk eller satirisk preg. Hovedfiguren kunne være Reven Reynard, en figur som er en luring, en ‘trickster’. Fortellingen kunne gjerne ha en undertekst som sto i mild opposisjon til samfunnets strenge føydale orden.