Ordspråk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Pieter Bruegel den eldres maleri Nederlandske ordtak er fra 1559 og illustrerer over 80 vanlige ordtak og talemåter i samtida. Selv om uttrykkene har forandret seg, forekommer flere av disse fremdeles på norsk, for eksempel å bevæpne seg til tennene (detalj nr. 22), å falle mellom to stoler (30) og å kaste penger ut av vinduet (60).

Salomos ordspråk i Bibelen er en samling ordtak og vishetsregler som tilhører den såkalte visdomslitteraturen i oldtiden. Denne frontispisen fra et italiensk middelaldermanuskript viser kong Salomo som hersker, vismann og dommer.

Håvamål, som betyr «Den høyes tale» og er en del av det norrøne diktverket Edda, innholder mange ordspråk om etikk og livsyn. Tegningen viser en romantisk framstilling av «Den høye», guden Odin, fra 1888.

De fleste ordspråk uttrykker et allmennmenneskelig innhold, og mange går igjen med små variasjoner på flere språk. Bildet viser en illustrasjon til det franske uttrykket Il faut hurler avec les Loups, eller som det blir sagt på norsk: «En får tute med de ulver som er ute».

Flere ordspråk stammer fra kjente historier. «Å gjøre noen en bjørnetjeneste» vil si å skade den en skal hjelpe eller å gjøre vondt verre. Det ordspråkliknende uttrykket stammer fra Jean de La Fontaines fabel om bjørnen som drepte sin sovende herre da den ville hjelpe og slå ihjel en flue på nesa hans. Illustrasjonen er av Gustave Doré.

«Å rette baker for smed» betyr å dømme noen uskyldig eller gi andre skylden. Uttrykket stammer fra Johan Herman Wessel (1742-1785) og hans mest berømte dikt Smeden og Bageren. Her er en scene fra diktet illustrert av Theodor Kittelsen.

Flere kunstnere er blitt inspirert av ordspråk og ordspråksjangeren. Bildet viser første side av den engelske dikteren og maleren William Blakes Proverbs of Hell, «Ordspråk fra helvete», fra rundt 1793. Teksten kan minne om Salomos ordspråk i Bibelen og handler om forfatterens opplevelser fra helvete.

Praktisk talt alle språk og land har en gammel og rik ordspråktradisjon. Teksten her viser det kinesiske ordspråket Bing feng san chi, jue fei yi ri zhi han, det vil si «Tre fot is kommer ikke etter én dags kulde».

Ordspråk eller ordtak er korte, velformulerte og poengterte setninger som på en konkret måte uttrykker livsvisdom, allmenngyldige sannheter, erfaringer, leveregler eller betraktninger av forskjellig slag. Mange ordspråk har uklar opprinnelse og er en del av gamle tradisjoner og folkediktning. Det er også mange som er sitater fra bøker og fortellinger med kjent opphav, for eksempel fra Bibelen og Håvamål, selv om begrepet ordspråk særlig brukes om folkelige uttrykk uten kjent forfatter. Ordspråk kan være internasjonale, nasjonale og regionale, og finnes i et nærmest uendelig antall og varianter.

Ordspråk kalles på latin gjerne adagium, proverbium eller proverb. Andre betegnelser for stående vendinger og treffende, faste uttrykk er visdomsord, visdomsspråk, fyndord, fyndspråk og gullkorn. Begrepet munnhell og snakkemåte betegner også spesielle talemåter som brukes av enkeltpersoner og innenfor grupper. Litterære sitater, sentenser og aforismer kalles gjerne bevingende ord, et uttrykk den greske historiedikteren Homer bruker i Iliaden og Odysseen. I 1863 tok også tyskeren Georg Büchmann i bruk Geflügelte Worte om slike uttrykk. Adjektivet proverbial eller proverbiell kan brukes om uttrykk som er eller likner på ordspråk eller om det som gjelder ordspråk.

Innhold

1 Historikk
2 Kjennetegn
3 Ordspråksamlinger
- 3.1 Ordspråksamlinger (utvalg)
4 Ordspråk i litteratur og kunst
5 Eksempler på ordspråk
6 Beslektede sjangre
7 Se også
8 Litteratur
9 Eksterne lenker
- 9.1 På norsk
- 9.2 På utenlandsk

[rediger] Historikk

Ordspråkene representerer en svært gammel og populær tradisjon, og en stor mengde ordspråk, også de vi bruker i dag, kan spores tilbake til India og høykulturene rundt Eufrat og Tigris for flere tusen år siden. Det samme gjelder for det gamle Hellas, der blant andre filosofen og vismannen Anakharsis ble berømt for sine ordspråk. Også Bibelen, særlig Salomos ordspråk i Det gamle testamente, og de jødiske samlingene Talmúd og Midrasj er fulle av ordtak og ordspråkliknende leveregler og praktiske råd. I oldtiden var slik visdomsdiktning en egen litterær sjanger med profesjonelle vismenn, og mange bibelord ble derfor nedtegnet som ordspråk. En kjenner også en mengde latinske mottoer og ordspråk fra Romerriket, både oversettelser og nye. Oldnordisk visdomsdiktning finnes i rikt monn i Den eldre Edda, blant annet i Håvamål. I middelalderen kom det en rekke ordspråk til Spania og Europa fra araberne.

[rediger] Kjennetegn

Både form og innhold i ordspråkene favner vidt. Det kan være praktiske råd og fornuftige leveregler, allmenne betraktninger og religiøse befalinger uttrykt som vakker poesi eller kvikk satire. De fleste vitner imidlertid om en muntlig fortellertradisjon. De er korte, velklingende og lette å huske. Mange ordspråk henvender seg dessuten direkte til tilhøreren, de er poengterte sitater fra fortellinger eller hele historier fortalt i en kort setning.

Som skaldekunst og annen diktning inneholder ordspråkene flere dikteriske og språklige virkemidler. Særlig vanlig er sammenlikninger og metaforer, bokstavrim (Brent barn skyr ilden), gjentakelse og rytme. Andre retoriske og metriske grep kan være bruk av hyperbol, besjeling, paradokser, ordspill og troper, særlig i nyere sitater og aforismer.

Ordspråkene forteller ikke bare om menneskelivet og naturen, men også om historie, kultur og skiftende skikker. Svært ofte tar de utgangspunkt i en gjenkjennelig situasjon eller typisk foreteelse og formidler noe generelt i form av et konkret bilde eller handling. Likevel kan gamle ordtak være vanskelig å forstå når tidene forandrer seg. Noen blir også forvansket, som for eksempel «Morgenstund har gull i munn» (fra tysk Morgemstunde hat Gold im Munde), som er kjent fra før 1600-tallet. Det skal visstnok ha oppstått som en feiltolkning av det latinske aurora, det vil si morgenrøden, som aurum in ore, altså «gull i munn». Tilsvarende er det ordspråkliknende uttrykket «ugler i mosen», som betyr noe mistenkelig eller truende, en språklig misforståelse av det danske ulve i mosen, det vil si «ulver i myra». På tross av dette har svært mange gamle ordspråk overlevd til moderne tid, ofte nettopp fordi de rommer noe allmennmenneskelig og er lette å kjenne seg igjen i eller fordi selve uttrykker klinger godt.

Utenlandske eller fremmede ordspråk og ordtak som er mindre kjent, kan virke særlig talende og treffende fordi de oppleves som nye, friskere og mindre klisjefylte. Når for eksempel et enkelt begrep som hjemlengsel beskrives med det persiske munnehellet «elefantens drøm om India», vil mange i Norge oppleve dette som spesielt poetisk og spennende.

[rediger] Ordspråksamlinger

Helt siden visdomslitteraturen i oldtiden har ordspråk vært populære i taler, fortellinger og i dagligspråket. Diktere og forfattere har skrevet og spredt nye ordspråk samtidig som folkeminnegranskere og andre har samlet inn og utgitt både klassiske og folkelige ordspråk.

Ordspråksamlingene ble utgitt med særlig iver fra 1500-tallet, delvis på grunn av økt interesse for folkediktning, og siden som ledd i styrkingen av de europeiske nasjonalstatene fra 1700- og 1800-tallet. Dansken Peder Laale samlet imidlertid allerede på midten av 1300-tallet nesten 1200 nordiske ordspråk og talemåter, og skrev dem ned både på dansk og latin. I Norge utgav språkforskeren Ivar Aasen Norske Ordsprog først i 1856. I Finland samlet blant andre Henrik Florinus (1633-1705) og i Sverige Richard Dybeck (1811-1877) inn ordspråk.

[rediger] Ordspråksamlinger (utvalg)

Det har de siste hundreårene blitt utgitt svært mange samlinger med ordspråk og sitater på forskjellige språk. Lista viser et lite utvalg.

1500-tallet: Erasmus: Adagia
1506: Peder Laale: Parabolae - den første trykte utgaven av Laales samling av danske og latinske ordtak fra 1300-tallet
1604: Chr. Grubb: Svenske ordsedher (og seinere Penu proverbiale)
1682-1688: Peder Pedersen Syv (1631-1702): Almindelige danske Ordsprog
1685: Daniel Arnold: Sententiae proverbiales
1807: Lars Rhodin: Samling af svenska ordspråk
1830: Gudmund Jönsson: Safn af islenzkum oröskvidum, islandske ordspråk
1840: H. Reuterdahl: Gamla ordspråk på latin och swenska
1841: Leroux de Lincys Le livré des proverbes franpais
1842: Elias Lönnrot: "Sananlaskut, finske ordspråk
1845: Nikolai Grundtvig (1783-1872): Danske ordsprog og mundheld
1850: Kr. Molbech: Danske ordsprog
1856: Ivar Aasen (1813-1896): Norske ordsprog; flere senere utgaver, sist 1993
1856: Jens Andreas Friis (1821-1896): Lappiske sprogprøver - en samling af lappiske eventyr, ordsprog og gaader, med ordbog
1857-1886: K. Strömbäck: Svenskt-nordiskt ordspråks-lexikon, svenske ordspråk sammenliknet med nordiske, engelske, franske, italienske, latinske og greske ordspråk.
1858-1866: Harrebomée: Spreekwoordenboek, nederlandske ordspråk
1862: Vladimir Ivanovitsj Dal: Det russiske folks ordspråk
1863-1880: Wander: Deutsches sprichwörter-lexikon, fem bind med 45 000 tyske og 15 000 utenlandske parallellordspråk
1865: Den svenska ordspråksboken
1869: Harald Valdemar Rasmussen (1821-1891): Danske ordsprog
1869: W. C. Hazlitt: English proverbs and pro-verbial phrases, engelske ordspråk
1879: Edvard Mau (1808-1885): Dansk ordsprogskat, ordspråk, skjemtespråk, munnhell, talemåter og tankespråk
1889-1994: Ax. Kock og K. af Petersens : Östnordiska och latinska medeltids-ordspråk
1923: Sigurd Nergaard: Eventyr, barnevers, spurningar og ordspraak : Folkeminne fraa Østerdalen 3, utgitt av Norsk folkeminnelag (NFL ; 7)
1929: Peder Laale: Danske ordsprog, nyutgivelse av Lales ordspråksamlinger fra 1300-tallet
1941: Knut Liestøl: Norsk folkedikting IV : rim, gåter, ordtøkje
1944: Ragnvald Mo: Eventyr og segner. Barnerim, ordtak og gåter. Folkeminne frå Salten 2 (NFL ; 54)
1960/62: Einar Seim: Ordtøkje og herme 2 bind (NFL 84 og 89)
1969: Bengt Holbek og Iørn Piø: Allverdens ordsprog
1983: Snorre Evensberget og Dag Gundersen: Bevingede ord, norsk, revidert utgave av en dansk bok, 12 000 oppslagsord
1988: Reidar Th. Christiansen: Gamle visdomsord : norske ordsprog i utvalg, ny utgave 1988
1996: Brikt Jensen: Ordspråkleksikon
1999: Weiert Martin Velle: Dyrene i ordspråk og andre talemåter fra 1999.
2004: Harald Gaski: Tiden er et skip som ikke kaster anker, samiske ordtak
2005: Ole Knudsen: Ordsprog fra hele verden, 10 000 ordspråk på dansk fra hele verden

[rediger] Ordspråk i litteratur og kunst

En lang rekke sitater fra litterære verker, for eksempel skrevet av William Shakespeare, har gått inn i språket som ordtak. I Norge har det særlig gjeldt sitater fra Henrik Ibsens mange skuespill.

Samtidig har mange forfattere blitt inspirert av gamle ordtak ved å bruke dem direkte, basere fortellinger på dem eller finne på egne, nye ordspråk. Den nederlandske dikteren Jacob Cats (1577-1660) skrev eksemplevis folkelige, moralske ordspråk og annet som ble svært populært i sin samtid. Russeren Ivan Andrejevitsj Krylov (1769-1844) skrev folkelige, ofte satiriske fabler bygd over russiske ordspråk, populære historier som fikk betydning for russisk språk. Alfred de Musset (1810-1857), fransk romantisk forfatter, utgav på 1830-tallet flere komedier under navnet Proverbes («ordspråk»), et ord som på den tiden også betegnet en dramatisk sjanger. Også den nyere, tyske poeten Franz Mon (1926-) har brukt biter av ordspråk, sitater og talemåter i sin såkalte konkrete poesi. Det samme gjelder nigerianeren Gabriel Okara som i 1964 utgav romanen Voice der han leker med afrikanske ordspråk og annet. I moderne norsk kan nevnes dikteren Georg Johannessen.

Av bildekunstnere illustrerte både Pieter Brueghel den eldre (1525-1569) og Jacob Jordaens (1593-1678) ordspråk og talemåter. Også den italienske maleren Domnico Fetti (1589-1624) malte motiver basert på folkelige fortellinger og ordtak. Den engelske poeten og maleren William Blake utgav sin illustrerte bok Proverbs of Hell, «Ordspråk fra helvete», rundt 1793, mens den spanske billedkunstneren Fransisco Goya (1746-1828) lagde en serie visjonsaktige raderinger under tittelen Sueños, «drømmer», eller Proverbios, «Ordspråk», noen tiår seinere.

De alvorlige ordspråkene har også blitt parodiert i ironiske nyskapninger, blant annet i form av såkalte wellerismer. Det samme gjelder i nyere tiders vittighetsblader og moderne grafitti, for eksempel i uttrykk som «bedre å være frisk og rik enn syk og fattig.»

I fotobilledboken I og for seg av fotograf Jo Michael og forfatter Tor Åge Bringsværd leker forfatteren med nye og uventede tilnærminger til ordspråk, munnhell og idiomer.

[rediger] Eksempler på ordspråk

Brent barn skyr ilden.
Det dunkelt sagte, er det dunkelt tenkte.
Det er bedre med en fugl i handa enn ti på taket.
Det er ikke gull alt som glimrer.
Det er ikke lett, sa kjerringa. Hu stekte frosk i vaffeljernet.
Førstemann til mølla får først male.
Høyt henger de og sure er de.
Ikke selg skinnet før bjørnen er skutt.
Jo flere kokker, jo mer søl.
Kjøp ikke katta i sekken.
Morgenstund har gull i munn.
Også små gryter har ører.
Smi mens jernet er varmt.
Tomme tønner romler mest.
Å tale er sølv, å tie er gull.
som gullring i et grisetryne er en vakker kvinne uten vett
gresset er alltid grønnere på den andre siden

[rediger] Eksempler fra Salomos ordspråk i Bibelen

Utallige bibelord er gått inn som ordspråk i den kristne og jødiske verden. Salomos ordspråk, ofte bare kalt Ordspråkene, er utelukkende bygd opp av faste munnhell. Her er noen formaninger om latskap:

Gå til mauren du late! Se på dens ferd og bli vis! (Ordsp 6,6)
Fattig blir den som er lat i sitt arbeid, men flittige hender gjør rik. (Ordsp 10,4)
Latskap gjør at en synker i dvale, og den som er doven, må sulte. (Ordsp 19,15)

[rediger] Eksempler fra Håvamål i Edda

Norrøn visdomsdiktning er representert i Den eldre Edda, en samling oldnordiske gude- og heltedikt som ble nedskrevet på Island på 1200-tallet. Edda inneholder blant annet Håvamål, det vil si «den høyes tale», der guden Odin gir gode råd og leveregler. Særlig det første avsnittet av Håvamål, det såkalte Ordspråkdiktet, rommer visdomsord og sentenser om etikk og livsyn i eldre tider. Noen eksempler herfra er:

Har du ein venn og trur vel om han, så gjest han ofte, for kratt gror til og gras blir høgt på vegen som ingen går.
Stol ikkje heilt på flygande pil, dalande båre, nattgammal is og orm som ligg kveila. Stol helst ikkje på brure-ord under dyna. Lit ikkje fullt ut på brote sverd, leikande bjørn eller barnet til ein konge.
Fe døyr, frendar døyr, ein sjølv også. Men godt, fortent ettermæle varer ved.

[rediger] Eksempler fra Peder Laales Ordsprog

Ordspråkene fra Peder Laales samling av latinske og danske ordspråk fra 1300-tallet inneholder gamle fellesnordiske talemåter og ordtak som fremdeles er i bruk. Eksempelene her er gjengitt i nyere dansk språkdrakt:

At give dårer råd, er som at slå koldt vand på en gås.
Barn skal krybe før det nemmer at gå.
Bedre halvt brød end intet.
Den skal have stærke ben, der skal bære gode dage.
Dåren lader ord gå ind ad det ene øre og ud af det andet.
Mange bække små gør en stor å.
Onde urter vokser mest.
Rodløst træ giver sjældent frugt.
Tyve elsker mørke.

[rediger] Eksempler fra Peder Syvs Almindelige danske Ordspog

Den danske presten og språkforskeren Peder Pedersen Syvs klassiske Almindelige danske Ordspog, som kom i to bind i 1682 og 1688, inneholder både danske og norske ordspråk:

Det Onde skriver man i Steen, det Gode i Støv
Kroget Træe bærer og god Frugt
Mange bekke og smaa gjøre en stoor aa.
Det stille vand har dend dybe grund.
Smaa børn smaa sorger, store børn store sorger.
Liden tue velter et stort læs.
Bedre uret fred end retfærdig krig.
Døden er ende paa visen.

[rediger] Beslektede sjangre

Visdomsordet er nært beslektet med ordspråket, men er utformet mer kunstferdig og individuelt. Visdomsord var særlig populære i oldtidens Orienten og ble samlet i såkalte visdomsbøker. Denne visdomslitteraturen begynte hos sumererne og babylonerne og inneholdt belærende fabler i tillegg til moralske, kulturelle og religiøse ordspråk. Av kjente visdomsbøker kan nevnes den babylonske Akhikarfortellingen og de jødiske Salomos Ordspråk, Salomos Visdom og Jesus Siraks bok.
En sentens brukes særlig om et mer litterært ordspråk eller en læresetning.
Et proverb er et fremmedord som på latin, engelsk og andre språk betyr ordspråk, men som også er navnet på en litterær sjanger. Et proverb som kunstform er en kort komedie som er bygd over eller handler om et ordspråk eller et slagord. Proverb-lystspillene oppstod i Frankrike på 1700-tallet og var populære i Norden omkring 1880.
En aforisme er en kort, treffende setning eller et berømt sitat som uttrykker et poeng eller en tanke, særlig om vitenskap, kunst, moral og psykologi. Den kan ofte være humoristisk, men ikke like komisk som en vits:

Mangt et feiltrinn tas ved at man står stille. (Kaj Munk)
Livet er en gåte, løsningen står på baksiden. (Storm P.)

En wellerisme, også kalt hermestev, er en parodi på og en lek med ordspråk, oppkalt etter den slagferdige Samuel Weller i Charles Dickens' Pickwick-klubben.
En maksime er en kort, grunnleggende læresetning eller et fyndord som uttrykker en moralsk leveregel eller allmenn sannhet, ofte av praktisk slag.
Et bonmot er en vittig og treffende bemerkning eller vits. Ordet betyr egentlig «godt ord» på fransk. Det uttales bångmå.
Et idiom er et fast uttrykk eller uttrykksmåte som bare gjelder for ett språk og som ikke kan oversettes ord for ord med samme betydning til et annet språk.