Fastlege
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fastlegeordningen ble innført 1. juni 2001. Det er kommunens ansvar å besørge nødvendig helsehjelp for sine innbyggere. Kommunene og legene inngikk avtaler som sikret pasientene en fast lege å forholde seg til. For å kunne ha fastlege er det et vilkår at man er bosatt i riket.
Innbyggerene fikk anledning til å velge seg sin lege ved innføringen av ordningen. Legen har som hovedregel ingen mulighet til å nekte noen å stå på hans liste.
Det er NAV som administrativt forvalter ordningen, men ansvaret for å inngå avtaler med legene påhviler den enkelte kommune.
Innbyggerene har anledning til å bytte lege 2 ganger pr år. Byttet skjer ved melding til fastlegekontoret som utfører de administrative oppgavene. Det blir ført elektroniske lister som legene får månedlig. Fra høsten 2005 ble det adgang til å bytte lege over internettsidene til Trygdeetaten. Det er anledning til å ha lege i annen kommune enn den man er bosatt i.
Legene mottar betaling pr innbygger på listen (percapitatilskudd) fra kommunen. Maksimalt antall innbyggere pr lege er 2500. Når listene er fulle stenges de for nye, og åpnes først når det er 20 ledige plasser. Legene kan be om å få endret sin listelengde for å tilpasse den til arbeidsbelastning, ventetid og andre legeoppgaver. Vedtak om endring gjøres i samarbeidsutvalget som er et organ, opprettet med fastlegeordningen, med representanter fra legene og kommuneledelsen.
