Kommune

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En kommune er et geografisk avgrenset område som utgjør en egen politisk og administrativ enhet innen en statsdannelse. En kommune har delvis selvstyre i lokale saker. Det ledes av formannskapet og det folkevalgte kommunestyret.

Innhold

1 Opprinnelse
2 Norge
3 Se også
4 Eksterne lenker

[rediger] Opprinnelse

Betegnelsen kommune ble innført ved lov av 14. januar 1837 (Lov om Formandskaber paa Landet samt om Districternes almindelige Commune-Anliggender). Her ble det bestemt at det i hvert «Præstegjeld» (et prestegjeld besto normalt av flere «kirkesogn») skulle opprettes et «Formandskab» som skulle være på minst tre og ikke over ni medlemmer. Hver amtmann skulle bestemme antallet medlemmer. Dersom en «Kjøbstad» var en del av et prestegjeld, skulle den delen av prestegjeldet som lå utenfor kjøpstaden danne en egen kommune. Dersom et prestegjeld gikk over flere amter, skulle hver del utgjøre en kommune. Formennene skulle velges av de etter manntallet stemmeberettigede i prestegjeldet, og deretter skulle det avholdes valg hvert annet år der halvparten av formennene var på valg. Hverken amtmenn, fogder, Sorenskrivere eller lensmenn kunne velges til formannskapet. I tillegg til formennene skulle det velges «Ræpræsentanter» (kommunestyre) som skulle være tre ganger antallet i formannskapet. Reglene for valg til kommunestyret var det samme som til formannskapet.

[rediger] Norge

I Norge er kommunen (tidligere primærkommunen) den laveste administrative inndelingen. Mellomnivået er fylkeskommune, mens staten er det høyeste nivået. Kommunestyrer velges direkte hvert fjerde år.

En kommune kan inndeles i bydeler eller roder.

En kommunes utstrekning er blant annet basert på geografiske trekk som fjell eller vann og elver, kirkelige inndelinger i sokn (menigheter) samt eldre tiders herregårder og avtaler dem imellom.

Betegnelsen «kommune» (herred/herad) ble innført med Matrikkel-lovene som kom i 1853 og erstattet «formannskapsdistrikt».

Alle norske kommuner er likestilte. Det formelle skillet mellom by- og herredskommuner ble opphevet i kommuneloven av 25. september 1992. Begrepene bykommune og lands-/herredskommune brukes stadig i norsk språk, men har ingen formell betydning.

Bykommune brukes i mange sammenhenger om en kommune hvor sentrum fra gammelt av har hatt bystatus. I andre sammenhenger brukes begrepet om kommuner som etter eget vedtak bruker betegnelsen by om seg selv. Begrepet brukes også om kommuner som er bymessige eller urbane i sin karakter; f.eks. kommuner som er en del av tettstedet Stor-Oslo.