Fauvisme
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fauvisme (fransk: "Les Fauves", ville dyr) er en strømning innen malerkunsten der fargen ble ansett for å være kunstverkets viktigste bestanddel. Fauvistene var en gruppe tidlige modernistiske kunstnere.
Kunstkritikeren Louis Vauxcelles beskrev et rom på Salon d'Automne («Høstsalongen») i Paris 1905, der en italiensk renessanseskulptur var omgitt av malerier av Henri Matisse og andre som «Donatello parmi les fauves» («Donatello blant villdyrene»). Vauxcelles oppfattet kunstnerne som ville i sitt uttrykk, og gav dem betegnelsen les fauves.
Under parolen «fargens frigjørelse» understreket fauvistene fargenes egenverdi og brukte ofte fargene rene, rett fra tuben. Fauvismen var aldri noen egentlig skole, siden kunstnerne aldri formulerte noen felles programerklæring. Fauvismen ble avløst av kubismen. Fauvistene forenklet linjene, gjorde maleriets tema enkelt å forstå og overdrev perspektivene.
Fauvismen som en bevegelse hadde ingen uttrykte teorier og varte bare en kort periode - de hadde bare tre utstillinger. De "viktigste" kunstnerne innen fauvismen var Henri Matisse og André Derain. Matisse ble sett på som lederen. Han uttalte at han ville lage kunst som begeistret; kunst som dekorasjon var hans hovedmål.
[rediger] Kunstnere
- André Derain
- Kees van Dongen
- Raoul Dufy
- Othon Friesz
- Albert Marquet
- Henri Matisse
- Georges Rouault
- Maurice de Vlaminck
- Isaac Grünewald
- Sigrid Hjertén
- Leander Engström
- Einar Jolin
