Federigo Barocci

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Federigo Barocci - Bebudelsen (1592-96)
Olje på lerret, Santa Maria degli Angeli, Perugia.

Kristi fødsel (1597). Museo del Prado, Madrid.

Federigo Barocci eller Federico Barocci (født 1528 i Urbino, Italia, død 30. september 1612 samme sted) var en italiensk maler under manierismen og barokken som på sin egen tid var høyt verdsatt og hadde stor innflytelse. Han var virksom i Urbino og Roma.

[rediger] Læretid

Den første opplæringen fikk Barocci av sin far Ambrogio, som var billedhogger. Onkelen, arkitekten Bartolommeo Genga i Pesaro, så hans talent etter at han hadde lært tegning hos Francesco Manzocchi og satte ham i lære hos maleren Battista Franco som da hadde tjeneste hos fyrst Guidobaldo II i Urbino. Han studerte også perspektiv hos sin onkel og kopierte malerier av Titian hos ham.

20 år gammel dro han så til Roma og fortsatte utdannelsen, blant annet ved å kopiere Raphael, som også var fra Urbino. Han malte helst religiøse motiver og allerede som ung fikk han en viss berømmelse gjennom å male noen store altertavler hjemme. Han fikk derfor i oppdrag å utsmykke tak fresken i pave Pius IVs Casino i Vatikanbakgården i Roma. Mens han holdt på med det, fikk han en matforgiftning som holdt på å ta livet av ham. Han returnerte derfor til Urbino i 1563 og ble værende der resten av livet, merket av forgiftningen, noe som gjorde at han bare kunne male få timer daglig.

[rediger] Moden kunstner i Urbino

Francesco Maria II della Rovere, fyrsten i Urbino, ble hans velgjører i hjembyen. Derfor er fyrstens slott ofte å se i bakgrunnen på hans bilder.

Fire år etter at Barocci returnerte til Urbino, opplevde han delvis helbredelse for sin sykdom etter å ha vært i bønn til jomfru Maria. Dette preget ham senere, noe som gjorde at han identifiserte seg med Motreformasjonen, noe som ble gjensidig fruktbart ved at han kom i kontakt med Filippo Neri, grunnleggeren av oratorieordenen. Neri bestilte bilder av Baroccio til ordenens bygninger.

Barocci etterlot seg over 2000 studier av detaljer i sine altertavler. De viser gester, figurer, lysvirkninger, studier av perspektiv, farger og natur. På denne måten kunne han arbeide fortere når verket skulle fullføres. Likevel er penselstrøkene levende og frie og han klarer å formidle et nesten forklaret lys i sine bilder. Barocci malte i hovedsak religiøse motiv, men også portretter. Han kom til å influere 1700-tallets franske malere.

[rediger] Baroccimotiv i norske kirker

Baroccis motiv ble kopiert av andre kunstnere. En av disse er Egidius Sadeler fra Nederland, som besøkte Italia i 1595. Altertavlen «Gravleggelsen» var i 1592 blitt satt opp i St. Croce, Senigallia og ivrig kopiert i årene etterpå. Sadeler laget to stikk av dette motivet som begge ble utgitt i Antwerpen. To norske kirker har slike altertavler:

Altertavlen i Valle kirke i Setesdal. Ukjent nederlandsk maler 1670.
Altertavlen i Røldal stavkirke. Gottfried Hendtzschel 1629

Tidligere riksantikvar Stephan Tschudi–Madsen forteller at det også er fire kirker i Danmark som har samme motiv: Gunderslev 1640, Nakskov 1646, Næstved 1660 og Kimmerslev 1670-årene.