Fimbulvinter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fimbulvinteren (av norrønt «Den mektige vinteren») er i norrøn mytologi den harde vinteren som kommer forut for ragnarok, etter tre år med mannemord, og som gjør ende på alt levende på jorden. Bare menneskeparet Liv og Livtrase overlever fimbulvinteren, skjult i Hoddmimes skog.

Som det heter i den nyere Edda (Snorre-edda)

    Ganglere: "Kva er å fortelja om ragnaròk?"
    Høg: "Store ting er å melde om det, og mange òg.
    Det fyrste er at det kjem ein vinter som er kalla Fimbulvinter.
    Då driv det snø or alle ætter, det er sterk kulde og kvasse
    vindar, ingen ting har gagn av sola. Det er tre slike vintrar -
    utan sommar imellom."

Det har vært spekulert i at forestillingen om en fimbulvinter er oppstått fra en overlevering om tidligere klimaendringer. Overgangen fra den nordiske bronsealderen til jernalderen omkring 650 falt sammen med en endring av klimaet fra relativt varmt til kjøligere enn nåtiden.

I årene 535-536 skjedde det et bemerkelsesverdig temperaturfall, antagelig pga. et stort vulkanutbrudd. Snorres beskrivelse passer med hvordan dette kan ha vært opplevd.

[rediger] Annet

Fimbulvinteren var Sigbjørn Hølmebakks første roman, utgitt i 1964.