Finn Arnesson
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Finn Arnesson (født ukjent - død ca 1065) var en norsk høvding og lendmann. Han var lendmann for både Olav den Hellige og dennes yngre halvbror kong Harald Hardråde. Finn var sønn av lendmann Arne Armodsson og Tora Torsteinsdatter. Han var bror av Kalv Arnesson og Torborg Arnesson, og hadde også 4 andre brødre. Finn oppgis i Harald Hardrådes saga og i andre sagaer å være bosatt på Austrått.
Han var gift med Bergljot Halvdansdatter, datter av Halvdan Sigurdsson, og følgelig kong Haralds brordatter. Finns datter Ingebjørg ble gift med Torfinn, jarl av Orknøyene. At Ingebjørg på denne måten ble brukt som brikke i kongens alliansebygging overfor de ytre delene av Norgesveldet, må sees som et uttrykk for Finns betydning for kongen.
Finn Arnesson skal i følge kongesagaen ha vært lojal mot kong Olav i hele hans regjeringstid, og ha fulgt ham til Russland i 1028. Han fulgte også kongen i Slaget på Stiklestad, hvor broren Kalv var en av de tre som såret kongen dødelig.
Han var til å begynne med lojal også mot den senere kong Harald, og skal ha bistått aktivt i å forsone kongen med trønderne etter Einar Tambarskjelves død i 1050. Det ser ut som om belønningen for dette var at broren Kalv skulle få komme tilbake til landet etter flere år i landflyktighet. Det var imidlertid forhold omkring Kalv som året etter skulle føre til et endelig brudd mellom kongen og Finn. Kalv ble drept på Fyn i 1051, etter å ha blitt sendt av kongen i et Urias-aktig oppdrag mot en stor overmakt. Finn reagerte mot dette, brøt med kongen, og ble danskekongens Svein Estridssøns jarl i Halland.
[rediger] Olavsfrontalet
På Olavsfrontalet i Haltdalen stavkirke er kong Olav avbildet sovende i Finns fang, mens han drømmer om himmelstigen. [1]
[rediger] Litteratur
- Claus Krag «Finn Arnesson» I: Norsk biografisk leksikon. 2. utg.
