Fjellrotte
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Fjellrotte | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Microtus oeconomus |
| Norsk(e) navn: | fjellrotte |
| Hører til: | hamsterfamilien, gnagere, Euarchontoglires |
| Habitat: | ulike typer fuktig mark; i Norge fra høyereliggende barskog og opp til snaufjellet, i nord helt ut til kysten |
| Utbredelse: | todelt utbredelsesområde i Norge; fra Hardangervidda til Trondheimsfjorden og fra Helgeland og nordover |
Fjellrotta er ikke en rotte, men en mus nært beslektet med markmus. De to artene er svært like. Fjellrotta er litt større og mørkere, men for en helt sikker artsbestemmelse må man studere forskjeller i tennene. En fjellrotte kan oppnå en vekt på 100 gram.
Navnet fjellrotte er ikke spesielt dekkende, ikke bare fordi det er snakk om en mus, men arten er heller ikke utelukkende knyttet til fjellområder. Det kan illustreres ved at den bl.a. finnes i Nederland.
Fjellrotta får to til fire kull i løpet av sommerhalvåret. Antall unger pr. kull er vanligvis fem-seks, men kull med ti unger er registrert. Den kan bli fire år gammel, men dette er nok svært sjelden ute i naturen, hvor dødeligheten er meget høy. Bestandsstørrelsen varierer kraftig i løpet av perioder på tre-fire år. I "museår" kan fjellrotta være den vanligste smågnagerarten i høyfjellet.
Fjellrotta er hovedsakelig aktiv om natten og i skumringen. Som sin slektning markmusa lager den gangsystemer nede i bakken og i vegetasjonen. Den svømmer ofte, og kan også dykke.
Føden består av planter, bl.a. gress, starr, blader og bær. Om vinteren spiser den mye røtter og bark.
Fjellrotta kommer ikke sjelden inn i hus om vinteren.
