Gnagere
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gnagere | |
---|---|
Flodsvin (Hydrochoerus hydrochaeris) |
|
Vitenskapelig(e) navn: |
Rodentia |
Norsk(e) navn: | gnagere, enkelttannede gnagere |
Hører til: | Euarchontoglires, pattedyr, virveldyr |
Antall arter: | over 2 200 |
Habitat: | terrestrisk |
Utbredelse: | hele Jorden, unntatt New Zealand og Antarktis og noen øyer i Oseania |
Delgrupper: |
Hystricognathi
Sciurognathi
|
Gnagere (Rodentia) er en orden med pattedyr som består av ca. 2 277[1] nålevende arter fordelt på 30 familier i 2 underordner. Gnagerne utgjør ca. 40 % av alle pattedyr, og er således suverent den største ordenen. De finnes over alt på jorden, unntatt i Antarktis og på New Zealand.
Tidligere ble navnet gnagere også brukt om Glires, dvs, gnagere pluss haredyr. (Av og til ble også trespissmus regnet med.) Dette har man gått bort ifra. Haredyr er søstergruppen til gnagerne og betegnes også som enkelttannede gnagere. Trespissmus er derimot sannsynligvis nærmere beslektet med primater enn med gnagere.
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Gruppen av enkelttannede gnagere deler en felles egenskap, nemlig evnen til å gnage. Alle enkelttannede gnagere har et par med skjæretenner fremst i overkjeven og et par fremst i underkjeven. Deretter følger et opprom (et såkalt diastema), etterfulgt av en eller flere molarer eller premolarer. Skjæretennene er rotløse, hvilket betyr at de vokser kontinuerlig. Framsiden og sidene av skjæretennene er dekket med emalje, men altså ikke baksiden. Dette sørger for at tennene slipes ned langs emaljekanten når dyra gnager. Dyr som lever i fangenskap må av og til få skjæretennene klippet, fordi kostholdet i seg selv ikke i tilstrekkelig grad besørger nok naturlig slip. I størrelse varierer disse dyra fra knappe 5 gram (afrikansk pygmemus og dvergmus) til nærmere 80 kg (flodsvin).
Gangere er viktige for mange økosystem, fordi disse dyrene reproduserer hurtig og derfor er en viktig matkilde for predatorer og en viktig kilde til spredning av frø for planter. Flere av dyrene skattes dessuten av mennesker for pelsverket og som forsøksdyr og matauk.
[rediger] Systematikk
Systematikken nedenfor er i henhold til P. Myers[2], 2000 (ADW). Denne systematikken bruker forskjeller i underkjeven til å skille familiene inn i de to gruppene Hystricognathi og Sciurognathi, noe som i dag er den mest vanlige måten å dele familiene inn på. Tidligere har man brukt andre metoder, eksempelvis en inndeling etter hvordan disse dyrene bruker den store tyggemuskelen (masseter).
[rediger] Familier
- Orden: Rodentia (enkelttannede gnagere)
- Underorden: Hystricognathi
- Familie: Abrocomidae (chinchillrottefamilien)
- Familie: Agoutidae (pakafamilien)
- Familie: Bathyergidae (nakenrottefamilien)
- Familie: Capromyidae (beverrottefamilien)
- Familie: Chinchillidae (chinchillafamilien)
- Familie: Ctenomyidae (kamrottefamilien)
- Familie: Dasyproctidae (agutifamilien)
- Familie: Dinomyidae (pakaranafamilien)
- Familie: Echimyidae (piggrottefamilien, tornerottefamilien)
- Familie: Erethizontidae (trepinnsvinfamilien)
- Familie: Heptaxodontidae (kjempebeverrottefamilien) (†)
- Familie: Hydrochaeridae (flodsvinfamilien, kapybarafamilien)
- Familie: Hystricidae (hulepinnsvinfamilien)
- Familie: Myocastoridae (sumpbeverfamilien)
- Familie: Octodontidae (trompetrottefamilien)
- Familie: Petromuridae (klipperottefamilien)
- Familie: Thryonomyidae (sumprottefamilien)
- Underorden: Sciurognathi
- Familie: Anomaluridae (skjellekornfamilien, lurvehaleekornfamilien)
- Familie: Aplodontidae (fjellbeverfamilien)
- Familie: Castoridae (beverfamilien)
- Familie: Ctenodactylidae (kamfingerrottefamilien)
- Familie: Dipodidae (springmusfamilien)
- Familie: Geomyidae (pungekornfamilien)
- Familie: Heteromyidae (pungrottefamilien)
- Familie: Muridae (musefamilien)
- Familie: Myoxidae (syvsoverfamilien)
- Familie: Pedetidae (springharefamilien)
- Familie: Sciuridae (ekornfamilien)
- Underorden: Hystricognathi
[rediger] Referanser
- ^ Don E. Wilson, DeeAnn M. Reeder. 2005. «Mammal Species of the World. A Taxonomic and Geographic Reference». 3. utgave. The Johns Hopkins University Press, Baltimore. ISBN 0-8018-8221-4
- ^ Myers, P. 2000. Rodentia (online), Animal Diversity Web. Status pr 23. november 2006