Flesberg stavkirke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Flesberg stavkirke | ||
 |
||
| Flesberg (2005) J. P. Fagerback | ||
| Generelt | ||
| Byggeår: | Siste halvdel av 1100-tallet eller første halvdel av 1200-tallet | |
| Kirkegård: | Omgitt av reiste steinheller | |
| Arkitektur | ||
| Teknikk: | Stavkirke, utvidet med laftede korsarmer i 1735 | |
| Materiale: | Tre | |
| Takrytter: | Over skipet | |
| Portal: | Vestportalen bevart | |
| Skip: | Rektangulært, opprinnelig med hevet midtrom | |
| Kirkerommet | ||
| Prekestol: | Fra 1660-årene | |
| Alter: | Altertavle fra 1745. Hovedfeltet viser korsfestelsen, sokkelfeltet nattverden | |
Flesberg stavkirke er en stavkirke fra siste halvdel av 1100-tallet eller første halvdel av 1200-tallet i Flesberg kommune i Buskerud.
Skriftlige kilder nevner kirken første gang i 1359, men den er trolig bygget i siste halvdel av 1100-tallet eller i første halvdel av 1200-tallet.
Innhold |
[rediger] Kirkebygget
Opprinnelig var dette en stavkirke med rektangulært skip og hevet midtrom, båret av fire hjørnestaver, og med smalere kor og apsis, det hele omgitt av svalganger. Ved en ombygging i 1735 ble skipets østvegg og hele koret fjernet, og tre korsarmer ble tilbygget i lafteverk, slik at den ble en korskirke. Samtidig ble den indre stolpereisningen rundt midtrommet fjernet. Av den opprinnelig stavkirken står bare tre av skipets omgangsvegger tilbake. Men under gulvet ligger fortsatt rester av grunnstokkene med tapphull etter de opprinnelige hjørnestavene. Et maleri fra 1701 viser at kirken på det tidspunkt fremdeles sto i opprinnelig middelalderlig skikkelse, bortsett fra at den hadde fått vinduer i veggene over omgangens tak. Den var da fullstendig innkledd med spon, både på tak og vegger.
[rediger] Vestportalen
Vestportalen i skipet er bevart, men noe ombygget. Den har vangeplanker med overliggere imellom, senere forhugget da åpningen ble utvidet og gjort lavere. Åpningen flankeres av to (beskårne) halvsøyler med løvefigurer på kapitelene. Portalplankene er rikt dekorert med utskårne ranker og dyreornamentikk, som springer ut fra to dyrekjefter nederst inntil halvsøylene. Midtdragen stuper ned i døråpningen. I tillegg har portalen to toppdrager, tre mindre drager på høyre vange, og to ormer og en liten drage på venstre vange. Åpningen har fått nytt dørblad med to fyllinger, men med gjenbruk av gamle beslag. Det meste av portalen er blåmalt, mens øvre del står umalt. Grunnen til dette skillet er at våpenhuset tidligere hadde en himling som dekket øvre del. Denne himlingen er nå fjernet.
[rediger] Bevarte deler og interiør
Av middelalderens interiør er bare bevart korskilleplanken og en benkevange med karveskurd, som er brukt om igjen i rekkverket på galleriet. Siden få deler av selve stavkirken er bevart, er det bare sparsomme rester tilbake av opprinnelig dekor. En del inventar som tilhørte stavkirken før utvidelsen er fortsatt i behold, bl.a. en kirkeklokke og et dåpsfat fra middelalderen, prekestolen fra 1600-årene og lysekroner fra tidlig 1700-tall.
[rediger] Kirkegården
Kirkegården er inngjerdet med store reiste steinheller. De vises også på maleriet fra 1701. Flere av steinene har jernringer for tjoring av hester.
[rediger] Litteratur
- Anker, Leif: Middelalder i tre, Stavkirker i Kirker i Norge, Oslo 2005 bind 4, s. 180-183. ISBN 82-91399-16-6
- Christie, Sigrid og Håkon: Flesberg kirke, i Norges kirker – Buskerud, Oslo 1981 bind 1, s. 268-288. ISBN 82-05-13123-6
