Kors

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et kors er en figur der to linjer krysser hverandre, vanligvis i rett vinkel. Korsformen brukes særlig som matematisk symbol for addisjon og positivt fortegn og som symbol på kristendommen og den kristne kirke.

Innhold

1 Bakgrunn
2 Former for kors
3 Se også
4 Eksterne lenker

[rediger] Bakgrunn

Gjennom hele historien har korset vært et symbol i mange kulturer. Avbildninger fra steinalderen viser en form for kors. Det ble brukt av mange av oldtidens kulturfolk, og kanskje er Egypt mest kjent i så måte. Kors av mange typer er kjent i Midtøsten, antikkens Hellas, Romerriket, Asia og Amerika. Dets opprinnelse er omdiskutert. Kors er et ganske enkelt tegn, så det er ikke overraskende at folk mange steder har tegnet det. Korset har de fleste steder hatt en religiøs tilknytning og har mange steder blitt sagt å bringe hell. Dets betydning har blitt forklart på mange måter, for eksempel blitt sett på som et symbol på årstidene eller himmelretningene, eller som fallos. I dag er det brukt innen kristendommen, og forbindes med Jesu offerdød. Av den grunn brukes det også som symbol på døden.

[rediger] Former for kors

[rediger] Taukors

Taukors, egyptisk kors, T-kors og Antoniuskors er det samme korset bare med forskjellige navn

Taukorset består av en loddrett strek som på toppen har en kortere vannrett strek, lik bokstaven T. Ifølge den kristne tradisjon skal dette være den form for kors som det er mest sannsynlig at Jesus ble korsfestet på. Taukors forekommer i gamle kristne framstillinger, men brukes lite idag. (Bibelen selv, og de eldste maleriske framstillingene på Vatikanmuseet i Roma, indikerer at Jesus ikke døde på et kors - se avsnittet om Jesu død i artikkelen Jesus Kristus.) Taukorset blir også brukt som nattverdsymbol.

Grunnen til at korset også blir kalt Antoniuskors er fordi eremitten St. Antonius fra Egypt skal ha fordrevet demoner ved hjelp av dette korset

[rediger] Andreaskors

Andreaskorset består av to like lange diagonaler som krysser hverandre på midten, som en 'X'. Det har navn etter apostelen Andreas, som ifølge tradisjonen skal ha blitt korsfestet på et slikt kors. Andreaskorset finnes i Skottlands flagg. I dagens norske samfunn forekommer Andreaskorset som et advarseltegn på kjemikalier.

[rediger] Gresk kors

Et gresk kors består av to like lange streker, en vertikal og en horisontal, som krysser hverandre på midten (som et plusstegn, '+'). Det er den vanligste formen for kors innen østlig kristendom. Det greske korset finnes i Hellas' flagg i Sveits' flagg med Røde Kors-flagget som en avledet form.

[rediger] Latinsk kors

Et latinsk kors har en vertikal del som er lengre enn del horisontale. 1/3 av vertikalen stikker ovenfor horisontalen, og denne delen er like lang som hver av de horisontale armene, mens den nedre delen er dobbelt så lang. Det latinske korset er den dominerende korsform for å symbolisere kristendom, men ortodokse kirkesamfunn bruker dette korset med tillegg av skråstilt del under den horisontale.

[rediger] Solkors (hjulkors)

Det norske nazistpartiet Nasjonal Samling brukte solkorset som sitt partimerke fra 1933 til 1945. NS Kamporganisasjon (KO) kombinerte solkorset med en ørn.

Solkorset består av et gresk kors (se ovenfor) innenfor en sirkel. Endene på korsets armer berører sirkelen. Denne gamle grafiske figuren kjennes fra alle store kulturer rundt i verden. Vi har den i norske helleristninger, som innvielseskors på kirkevegger, på gravmonumenter og som segl og bumerker. I 1930-årene ble symbolet misbrukt av Nasjonal Samling og ble derfor lite brukt etter 1945. Navnet solkors ble tatt i bruk på 1800-tallet og et mer treffende navn er hjulkors. Figuren minner mer om et hjul med eiker enn en solfigur som viser stråler fra en sirkel eller annet midtpunkt. Nazistiske teorier setter figuren i forbindelse med hakekors dets varianter, særlig når hakene er buede og med litt velvillig fortolkning ligner om et roterende hjul med lyn- eller flammestråler.