Folkevise
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Folkevise er et begrep som ble lansert av filosofen og litteraturkritikeren Johann Gottfried Herder i 1770. Etter Herders syn var ikke poesi først og fremst knyttet til den klassiske litterære tradisjon, men levde i "øre og hjerte". Begrepet folkevise innebar et paradigmeskifte i synet på poesi. Begrepet ble også i sin tur opphav til ord som folkemusikk, folkekultur, folkediktning og så videre.
Begrepet folkevise har vært brukt på forskjellige måter gjennom tiden:
- Opprinnelig ble folkevise brukt om sanger som gav uttrykk for folkesjelas (nasjonens)særpreg eller lynne. Dette betydde at også samtidens diktere kunne lage nye folkeviser. I den eldste, trykte norske folkevisebok, Samling af Sange, Folkeviser og Stev i Norske Almuedialekter fra 1840, er begrepet brukt på denne måten, og sanger av Hans Hanson, Hans Allum og Edvard Storm er tatt med.
- Rundt 1840 var begrepet i ferd med å få nytt innhold. Heretter ble ordet brukt om anonyme sanger som var blitt overlevert i muntlig tradisjon. Dermed ble det mulig å dra en grense mellom de anonyme folkevisene og litterære viser med kjent opphav. Etter hvert ble likevel begrepet folkevise i praksis bare brukt om den visegruppa vi nå kaller ballader eller middelalderballader. I Danmark bruker man begrepet på denne måten ennå.
- Rundt 1970 var det en del forskere som mente at kravet om anonymt opphav skapte en kunstig grense. Om forfatteren eller komponisten er kjent eller ei spiller liten rolle for den private sangeren. Den store forskjellen går mellom viser som har fått popularitet og blitt munlig tradert og de sangene som bare har overlevd på papir. Disse forskerne begynte å bruke begrepet på alle viser som hadde blitt tradert muntlig. Kjennetegnet på muntlig tradisjon er at sangene finnes i varianter.
- I sangbøker og fonogrammer er det vanlig å bruke folkevise copyrightteknisk om gamle sanger uten opphavsmann.
- I den siste tiden har forskere også begynt å bruke folkesang om sangaktivitet. I dette tilfelle betyr det sang som - i motsetning til profesjonell sang - ikke retter seg mot et publikum, men er sang for syngingens egen skyld. Slik sang kalles også allmennsang.
