Fornorsking av samer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Objektivitet: Denne artikkelens objektivitet er omstridt. Redigeringer som mangler referanser og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.
Fornorsking av samene i Norge har lang tradisjon, og har innebåret omfattende tiltak fra myndighetenes side for å tvangsassimilere samene i norsk kultur og utrydde den samiske kulturen, inkludert det samiske språket. Tidlig ble samene også utsatt for misjonering. Først på 1500-tallet av de russisk-ortodokse, og deretter av den svenske og den dansk-norske staten. Et opprinnelig mål med fornorskingen var å lette arbeidet med innkreving av skatt, og senere spilte rasisme og ønske om å gjøre Finnmark «norsk» en viktig rolle.
På 1800-tallet ble læstadianismen presentert for samene og det var på den tiden kulturreligionen deres forsvant helt. Fornorskningspolitikken ble ført sterkt helt frem til lenge etter andre verdenskrig. Akkurat som i mange andre kulturer var religionen en viktig del av samenes kultur. Derfor startet fornorskningen med misjonering. Å få samene til å tro på den samme guden som nordmenn, var en vesentlig del av fornorskningen.
[rediger] Misjon blant samene
Allerede tidlig ble samene utsatt for misjonering og fornorskning. Russland begynte med misjonering av samene tidlig på 1500-tallet. I Øst-Finnmark bygde russerne en russisk-ortodoks kirke. For dem som hadde flere enn en gud i religionen, var det lett å godta en ny, som Jesus Kristus. I Sverige satset myndighetene stort på misjon blant samene på 1600-tallet.
På begynnelsen av 1700-tallet startet den norske staten for alvor med å stoppe samenes flerguderi. De første årene ble misjonsarbeidet ledet av Thomas von Westen (1682-1727). Han var pietist og utdannet prest. Westen mente at det å ha et personlig forhold til Gud var veldig viktig og at det derfor var nødvendig å kontakte samene på deres eget språk. Han tok intiativet for å få oversatt Bibelen til samisk. Samisk språk var den gangen kun et muntlig språk. Westens misjonærer gjorde derfor en stor innsats for å få laget et eget samisk skriftspråk.
Fra midten av 1800-tallet ble ønsket om fornorskning stadig sterkere. Fra 1880 sa språkinstruksen for skolen at all undervisning skulle forgå på norsk: «Det samiske språk brukes kun som hjelpemiddel til at forklare, hva der er uforstaaeligt for elevene». Det gikk til og med så langt at lærerne fikk lønnstillegg for fremgangen i fornorskning av samiske barn. På internatskoler var det ikke lov å snakke samisk. I 1924 foreslo en samisk lærer begynner-opplæring på samisk, men myndighetene var negative. Samisk kultur var «noget der ikke fantes» svarte de. Fornorskningen varte helt fram til etter 2. verdenskrig. Etter krigen ble FN stiftet, og ideer om menneskeverd og likestilling ble bl.a. presentert i menneskerettighetserklæringen.
Romantikken fra 1800-tallet medførte sterk nasjonalfølelse i Norge, noe som var en grunn til at fornorskningspolitikken ble så intenst gjennomført de neste tiårene. Læstadianismen hadde stor fremvekst blant samene fra midten av 1800-tallet. Dette førte til at den samiske religion forsvant helt. Siden har læstadianismen har har stort innpass blant den samiske befolkningen, selv om mange nå har gått over til statskirkens vanlige lutherske tro.
[rediger] Følgene av fornorskingen
Hele denne fornorskingsprosessen har gjort stor skade på den gamle samiske urbefolkningen. Man har for eksempel mistet hundrevis av runebommer, som i dag ville vært veldig interessante og verdifulle. Misjoneringen har vart i 500 år. Samene har opplevd diskriminering og undertrykkelse. Fremstående vitenskapsfolk sa for ca hundre år siden at «den nordiske rase» hørte til «de mest verdifuldeste på jorden». Samene hørte naturligvis ikke til den gruppen. De ble sett på som barnslige og dumme av natur. Samene var en nokså ukjent kultur for den norske befolkningen og det var derfor lett å ta avstand fra det ukjente.
Som et resultat av den brutale fornorskningspolitikken og rasismen samene ble utsatt for fra nordmenns side har store deler av den samiskættede befolkningen intet forhold til den samiske kulturen og behersker ikke det samiske språket. Dette gjelder særlig sjøsamene. Mange tar avstand fra og skammer seg over sine samiske røtter.
