Francisco de Vitoria
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Francisco de Vitoria O.P. (født ca. 1483 i Burgos i Spania, død 12. august 1546 i Salamanca) var en spansk katolsk teolog. Han ble grunnlegger for den skoleretning innen filosofien som går under betegnelsen Salamanca-skolen, og minnes særlig for sine bidrag til tenkningen rundt rettferdig krig og om internasjonal rett.
Han ble medlem av presteordenen dominikanerne i 1504, og fikk sin utdannelse ved College Saint-Jacques i Paris, der han underviste i teologi fra 1515. I 1523 vendte han hjem til Spania for å undervise i teologi ved Gregoriusklosteret i Valladolid. Tre år etter ble han valgt til å bekle førstelærestolen for teologi ved Universitetet i Salamanca, og fremmet der thomismen.
Han var en vidkjent lærd, og ble rådspurt av keiser Karl V som samtidig var Spanias konge. Han ble bedt om å vurdere den spanske konges rett til å herske over de innfødte innbyggere i Amerika, en rett som han tilstod kongen, men han gikk ikke så langt i denne rettferdiggjørelse som kongen hadde ønsket seg.
Francisco de Vitoria etterlot seg ingen verker, men hans tanker er likevel kjent gjennom de forelesningsnotater som hans studenter samlet og fikk utgitt i årene 1527-1540 under de følgende titler:
- De potestate civili, 1528
- Del Homicidio, 1530
- De matrimonio, 1531
- De potestate ecclesiae I og II, 1532
- De Indis, 1532
- De Jure belli Hispanorum in barbaros, 1532
- De potestate papae et concilii, 1534
- Relectiones Theologicae, 1557
- Summa sacramentorum Ecclesiae, 1561
[rediger] Referanser
- Joseph Schroeder, Francis of Vittoria from Catholic Encyclopedia (1911).
