Spania

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Forandringer vil inntreffe: Det er fritt frem for bidrag og rettelser til artikkelen, men vær forberedt på at større forandringer vil finne sted senere. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Reino de España Kongeriket Spania

Flagg	Riksvåpen
Nasjonalt motto: Plus Ultra (latin: Videre, forbi)

Offisielle språk:	Spansk (språkene katalansk, galisisk og baskisk er offisielle i noen regioner)
Hovedstad:	Madrid
Styreform: Konge: Statsminister:	Monarki Juan Carlos I José Luis Rodríguez Zapatero
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 50 504 782 km² 1,04 %
Befolkning: Totalt (2005) Tetthet	Rangert som nr. 27 48 108 530 87,2/km²
HDI:	0,928 (rangert som nr. 21)
Valuta:	Euro
Tidssone:	UTC +1
Nasjonaldag:	12. oktober
Nasjonalsang:	Marcha Real
Toppnivådomene:	.es
Kart over Spania:

Kongeriket Spania er det største landet på den iberiske halvøy i Sydeuropa. Det grenser i nord mot Andorra og Frankrike, i sør mot Gibraltar og Middelhavet, og mot vest mot Portugal. Byene Ceuta og Melilla grenser til Marokko. Styreformen er monarkisk. Landets hovedstad er Madrid. Det høyeste fjellet i Spania er det vulkanske Teide (3717 m), som ligger på Tenerife. Det spanske kongedømmet omfatter også Balearene (Menorca, Mallorca og Ibiza (Elvissa) i Middelhavet, Kanariøyene, La Isla Perejil i Middelhavet. Spania har også suverenitet over Llívia som tilhører Catalonia, men som ligger omsluttet av Frankrike, nord for Andorra.

Innhold

1 Historie
2 Administrativ inndeling
- 2.1 Autonome enheter
3 Lenker
4 Litteratur

[rediger] Historie

Utdypende artikkel: Spanias historie

De tidligste beboerne på den iberiske halvøy var ibererne. Ibererne utgjorde sammen med baskerne befolkningen i det som senere skulle bli Spania frem til keltere innvandret og etterhvert overtok halvøyen fra det 8. århundre f.Kr.

Grekerne kom til Spania via den kolonien de etablerte i Marseille. Folk derfra slo seg ned i det som i dag er Ampuria rundt år 575 f.Kr. Herfra skipet grekerne ut store mengder keramikk. Men vi skal være forsiktige med å overdrive grekernes betydning for Spania. Mesteparten av handelen mellom grekerne og de innfødte foregikk nemlig gjennom fønikiske mellommenn, noe vi kan se ved å betrakte fønikisk graffiti på gresk keramikk fra Spania.

Det ser ut til at det var fønikerne som hadde størst innflytelse på ibererne, som de første innbyggerne på den Iberiske halvøy kalles. Fømikerne kom dit før grekerne. De skal ha grunnlagt byen Cadiz ca. 1.100 år f.Kr., men arkeologien kan avkrefte dette. Spanias eldste by, Cádiz, ble sannsynligvis ikke grunnlagt før ca. 800 år f.kr. Selve ordet ”Cádiz” betyr ”festning”. Fønikerne grunnla flere byer langs Middelhavskysten. Men selv om fønikerne grunnla nye byer, betydde det ikke at de lå i konflikt med de innfødte, i stedet ser det ut til å ha vært et fredelig samkvem mellom de forskjellige folkene.

Fra denne tiden kommer ”myten” om Tartessoskulturen. Det er den greske historikeren Herodot som forteller om en greker som gikk i land i Spania i året 640 f.Kr. Her møtte han den fønikiske kong Arganthonius, ”Mannen fra Sølvfjellet.” Tartessos ble for grekerne El Dorado. Men man skal uansett være skeptisk til det Herodot forteller, fordi man har letet på mer enn 300 steder og ikke funnet noe spor etter Tartessos. I stedet ser man heller på Tartessos som en fellesbetegnelse på en kultur som levde i området fra Huelva til Rio Tinto og fra Sevilla til Guadalquivirdalen.

I denne tiden var det en artikkel handelsfolk som oppsøkte Arganthonius’ rike, var opptatt av: sølv. I bytte fikk tartesserne vin og olje. Det er gravet ut store mengder med luksusartikler i edelt metall og elfenben fra denne tiden. Men det var ikke bare handelsvarer som skiftet eiere i denne tiden; også tankegods ble byttet. Det er funnet statuer av guden Astarte og som daterer seg tilbake til det åttende århundre f.Kr. Eksempelvis kan det også nevnes at La Dama de Elche har sin opprinnelse i den fønikiske gudinnen Tanit. Man kan også se eksempler på religiøs kunst som har sammenheng med fønikiske guder lenger sør. Disse gudebildene har sin opprinnelse i det nære Østen, slik at fønikerne praktiserte en religion som var eldgammel. Utenfor Sevilla finner vi eksempler på hvordan fønikerne var til å lage ting av metall. Her vinner vi en liten gullvogn av utmerket og veldig flott kvalitet. En annen ting fønikerne tok med seg var en tidlig form for skriftspråk. Forskerne har ikke ennå klart å finne ut hva det er de har forsøkt å uttrykke.

Et problem som dukker opp med Arganthonius- myten er spørsmålet om dette folket var styrt av én hersker eller flere. Vi kjenner til navnet på flere konger, men forskerne tror det kan ha vært så. Uansett, mot slutten av det sjette århudre før Kristus ser vi at den tartessiske kulturen nærmest kollapser og forsvinner. Dette kom til å ha en enorm innvirkning på de fønikiske koloniene. Det ble mindre av dem, men de som ble igjen ble større. I denne tiden vokser kolonien Kartago seg stor.

Den innfødte kulturen, den iberiske, overlevde og blomstret etter at tartessoskulturen forsvant. Men det er fremdeles ikke snakk om et iberisk kongerike. De bodde langs hele Middelhavskulturen og helt inn i Frankrike.

På 600-tallet f.Kr. begynte kartagenerne å kolonisere Iberia. Carthago Nova, den senere Cartagena, var kartagenernes viktigste iberiske koloni. Det er fra perioden rundt 400 år f.Kr. La Dama de Elche stammer fra. Forskerne mener at hun ble brukt i forbindelse med gravferder, siden hun har en nisje i ryggen. Muligens er hun en gudinne eller en prinsesse? Uansett her må det legges til at La Dama er en spansk nasjonalskatt og spesiell hellig for innbyggerne i Elche, Los Illicitanos. Da hun skulle komme på besøk til sin hjemby i 2006 var sikkerhetsopplegget så høyt at selveste kronprins Felipe kom og inspiserte det. Hun ble plassert i et spesielt rom i Palau d’ Altamira i sentrum av byen. Inn i dette rommet var det en sluse, som bare ti personer kunne gå igjennom samtidig. Inne i rommet stod hun plassert midt på gulvet. Det stod hele tiden en politimann og voktet over henne, samtidig som et videokamera var plassert taket. Ikke nok med det, det var plassert sensorer som gikk av dersom man kom for nært glasset. Hvem er hun? Hun ser på oss med et litt sløvt blikk, noe som antyder at hun er avslappet og at hun betrakter oss fra oven. Hun har to ”bilringer” på ørene, som er en del av en større hodepynt. Muligens kan disse ha vært malt. Hun blir uansett bare et mysterium for oss; hun holder på hemmelighetene og hun kommer aldri til å avsløre dem. Ibererne mistet sin uavhengighet da Kartago tapte den første puniske krig mot romerne i 241 f.Kr. Kartagenerne så nå over Gibraltarstredet; til Spania. Det var Hamilcar Barca som førte an. Han startet sitt felttog fra Cadiz. Han gikk videre nordover til ”det vite fortet”, muligens dagens Alicante. Hamilcar mistet livet utenfor et sted som het Elice, muligens dagens Elche. Hamilcar ble erstattet av sin svigersønn, Hasdrubal. Han fortsatte den agressive ekspansjonspolitikken, mot Romas interesse. Han grunnla en by som het Qart Hadasht på latin Cartago Nova, dagens Cartagena. Han gjorde seg til venns med de innfødte. Romerne var uansett ikke så interessert i det som foregikk i Spania. Men Romas allierte så på kartagenerene som en trussel. Det var Marseille som fikk romerne til å krysse grensen og gå inn i Spania i året 225 f.Kr.

Hannibal var Hasdrubals sønn. Han ble gift med en innfødt prinsesse. I 218 la han i vei. Hans rike blomstret og et sted hentet han ut 136 kilo med gull hver eneste dag. Han gav romerne godt med bank, spesielt ved Cannae og ved Capue. Han forsøkte også erobre Sicilia. Han gikk gjennom Frankrike og over Alpene og inn i Italia. Samtidig fortsatte også krigen i Spania. I 218 f.Kr. gikk en romersk general ved navn Gnæus Cornelius Scipio inn i Spania med 15.000 tropper. Dermed var den romerske okkupasjonen av Spania begynt. Den skulle vare i over seks hundre år. Befolkningen var delt; noen kjempet med romerne andre med kartagenerne. Egentlig var likevel iberernes mål at begge parter skulle forlate hjemlandet deres eller at de utenlandske styrkene skulle fortsette å kjempe i innbyrdesstridene.

I 211 f.Kr. kom Scipio Africanus til Spania. Han gikk til angrep på Cartagena. Dette førte til at Kartagenernes rike brøt sammen. I året 206 var de drevet ut av landet. Romerne var nå herrer i landet.

Romerne erobret Iberia fra Kartago under den 2. puniske krig. Spania ble da gjort om til den romerske provinsen Hispania. Hispania ble en viktig romersk provins, bl.a. var Seneca, Trajan og Hadrian herifra.

[rediger] Under muslimsk styre

Fra det 9. århundre til det 15. århundre var Spania i hovedsak styrt av de muslimske maurerne. Den muslimske invasjonen begynte i 711, og i løpet av få år hadde maurerne erobret mesteparten av Iberia.

Prosessen med å frigjøre halvøyen (Reconquista) begynte snart, men det var ikke før i 1492 at det siste muslimske området, Granada, ble frigjort.

[rediger] Spania blir en stormakt

Spania ble et forent land da Ferdinand II av Aragón og Isabella I av Castilla etablerte en personalunion i 1479. Sammenslutningen førte til at man etablerte den spanske inkvisisjonen og til at jøder og muslimer ble drevet ut av landet.

På 1500-tallet, under bl.a. keiser Karl V, ekspanderte Spania som en stor kolonialmakt og la under seg store områder i Amerika. På 1600-tallet fikk man konkurranse fra blant annet Nederland og England. I løpet av 1800-tallet erklærte mange av Spanias kolonier seg uavhengige, noe som ga imperiet en nedgang. Den Spansk-amerikanske krigen satte en definitivt stopp for den spanske dominansen i Latin-Amerika.

[rediger] Spania i det 20. århundre

Den spanske borgerkrigen begynte i 1936, da den nasjonalistiske Francisco Franco gjorde opprør mot den sittende regjeringen. Med hjelp fra de andre fascistlandene Tyskland og Italia vant nasjonalistene borgerkrigen.

Etter borgerkrigen var over i 1939 styrte Franco Spania frem til han døde 20. november 1975. Franco hadde utpekt tronpretendenten Juan Carlos til sin etterfølger, og den nye kongen åpnet for demokratiske reformer. Det ble holdt parlamentsvalg i juni 1977, hvor UCD ble det største partiet, og Adolfo Suárez var statsminister frem til 1981, da hans partifelle Leopoldo Calvo Sotelo overtok. I 1982 vant partiet PSOE, og Felipe González ble landets nye statsminister. Samme år ble Spania medlem av NATO. Fire år senere ble landet medlem av det europeiske fellesskap. Ved valget i 1996 vant det høyreorienterte partiet PP (Partido Popular), som ble ledet av Jose María Aznar. Ved valget i mars 2004 ble José Luis Rodríguez Zapatero fra sosialistpartiet PSOE valgt til Spanias nye statsminister.

[rediger] Administrativ inndeling

Administrativt er Spania delt i 50 provinser, gruppert i 17 autonome regioner og 2 autonome byer med stor selvråderett.

[rediger] Autonome enheter

Hovedartikkel: Spanias autonome regioner

Spania består av 17 autonome regioner (comunidades autónomas) og 2 autonome byer (ciudades autónomas); Ceuta og Melilla)

Andalucía
Aragón
Asturias (Principáu d'Asturies på asturiansk / Principado de Asturias på spansk )
Balearene (Illes Balears på katalansk / Islas Baleares på spansk )
Baskerland (Euskadi på baskisk / País Vasco på spansk)
Kanariøyene (Islas Canarias på spansk)
Cantabria
Castilla-La Mancha
Castilla y León (Castiella y Llión på asturiansk )
Catalonia (Catalunya på katalansk / Cataluña på spansk / Catalunha på Aranese )
Extremadura
Galicia eller Galiza
La Rioja
Madrid
Murcia
Navarra (Nafarroa på baskisk / Navarra på spansk )
Valencia (autonomi) (Comunitat Valenciana på valensiansk (katalansk) / Comunidad Valenciana på spansk)