Frekvens

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sinusbølger med varierende frekvens; jo lengre avstand mellom bølgene (bølgetoppene), jo lavere frekvens.

Et annet bilde av sinusbølger.

Frekvens er et mål på antallet ganger en hendelse gjentar seg i løpet av en enhetstid. For å beregne frekvens, setter man et fast tidsintervall, teller antall ganger en hendelse inntreffer og dividerer på tidsintervallets lengde.

[rediger] Beregning

Så lenge hendelsene inntreffer regelmessig er en enkel metode for å beregne frekvens å måle tiden mellom to ganger hendelsen inntreffer (perioden) og så beregne frekvensen f som den inverse av denne tiden:

der T er tiden mellom de to hendelsene (perioden) i sekunder. For uregelmessige hendelser brukes definisjonen over

hvor n er antall hendelser og t er tidsrommet for observasjonen, uttrykt i enhetstiden.

[rediger] Enhet og symbol

Vanlige symboler for frekvens er f og ν, og for vinkelfrekvens ω.

SI-enheten for frekvens er i hertz (Hz), oppkalt etter den tyske fysikeren Heinrich Rudolf Hertz. Med en 1 Hz menes at en hendelse gjentar seg en gang pr. sekund. Hertz er dermed lik invers sekund, dvs. Hz=s^-1. Andre enheter har vært brukt til å måle frekvens som: rotasjoner pr. sekund, omdreininger pr. minutt (rpm). Hjerteslag måles i slag pr. minutt.

I dagligtale (og i vitenskaplig sammenheng) snakker man ofte om kiloHertz (kHz), megaHertz (MHz) og gigaHertz (GHz). Forholdet mellom disse begrepene er:

• 1 kHz = 1 000 Hz
• 1 MHz = 1 000 000 Hz
• 1 GHz = 1 000 000 000 Hz

[rediger] Bølger og frekvens

For en bølge som forplanter seg gjennom rommet er frekvens proporsjonal med forplantningshastigheten v og omvendt proporsjonal med bølgelengden λ, dvs.

I overgangen mellom to medier er frekvensen uendret, mens bølgelengde og forplantningshastighet endres.

[rediger] Se også

• Atomur