Diskusjon:Frimureri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Noen (en IP) skifta dette med første stormester fra Bernt Anker til Johan Gottfried Conradi. En googling på «den norske frimurerorden "Bernt Anker"» gir 3 resultater, mens «den norske frimurerorden "Johan Gottfried Conradi"» gir ingen. En av treffa på Bernt Anker-søket var på frimurer.no, men det sto ikke noe om at han var første stormester der. Tilbakestilte endringen for sikkerhets skyld. Jon Harald Søby 11. sep 2005 kl.19:25 (UTC)

[rediger] Dødningehode med knokler

Foreslår å bytte plasseringen av dødningehodet og vinkelhaken, slik det står nå gir dedningehodet et litt vel sterkt førsteinntrykk, og bidrar indirekte til å forsterke myten om frimurerlosjen som okkult sammenslutning. FinnR 27. mar 2007 kl. 21:51 (CEST)

Enkelte vil si at frimureriet er en okkult sammenslutning, uten å legge noe negativt i ordet. Okkult betyr skjult. Det gjør også ordet esoterisk.

Kan heller ikke se at dødningehodet er noe sterkt førsteinntrykk. Symbolet er bare den ene delen av en vektskål; på den andre ligger symboler som f.eks. akasiekvisten, den evig-grønne kvist, det evige livet. St Andreas losjene bruker både døden og akasiekvisten som symbol på en kombinert måte. Akasiekvisten brukes også i Ancient and Accepted Scottish Rite 33 (og FNs symbol er en sirkel med 33 akasiekvister - det gjenoppståtte Folkeforbundet).

Det kommer an på hva man legger i et symbol. Dersom man kun bruker f.eks. akasiekvisten blir det også feil. Keine Tot Uhne Leben. Keine Leben Uhne Tot, stod det skrevet i St Johannes losjene til Zur Zonne. Man kunne også si Ingen ny begynnelse uten avslutningen av noe gammelt som hemmer vår utvikling. Det er selvinnlysende. Det vil f.eks. religiøse som opplever en omvendelse bekrefte. I vår kristne kultur er også ordene Alfa (begynnelsen) og Omega (slutten) brukt sammen: Jeg er Alfa og Omega.

Død og oppstandelse er det sentrale motivet i kristendommen. Men på tross av korsfestelse og drap på Golgata, er jo likevel påsken, som nå nærmer seg, en gledens høytid for kristne.

Kanskje dødningehodet burde kombineres med akasiekvisten?

I India finnes symbolet den grusomme gudinnen Kali, som holder et avhogd bloddryppende hode i den ene hånden og et sverd i den andre. Hun symboliserer personlighetsutvikling; erfaringen av en indre "dødsprosess", en vanskelig fase i livet, hvor man "gjenfødes" med nye kvaliteter i personligheten. Men det blir riv ruskende galt å tolke symbolet bokstavelig ved å si at "alle som starter et nytt og bedre liv bedriver halshogging". Det kryr av slike vanvittige feiltolkninger i dagens illuminatii-hysteri.

Det kommer som sagt an på hva man legger i symboler. Men er enig i at det muligens kommer like mye an på hva utenforståendes skitne fantasi legger i symboler. Jeg er selv medlem av en Orden, og må mange ganger trekke på smilebåndet, hoderystende over hva utenforstående hevder at losjen hevder. --Ranværing 27. mar 2007 kl. 23:36 (CET)

Jeg jobber selv som prest, og har f.eks. et dødningehode på messehagelet jeg bruker under nattverd. Det jeg mente å si var at det kanskje kunne gi et uheldig førsteinntrykk for en vilkårlig leser som klikker seg inn for å se hva nå frimurere kan være for noe mon tro. For de fleste er nok dette symbolet assosiert med giftmerke på kjemikalier etc eller sjørøverflagg. Men for all del, det var bare ment som en observasjon - jeg har ingen sterke personlige meninger om verken frimurere eller hodeskaller. FinnR 28. mar 2007 kl. 00:28 (CEST)

Essensen i kristendommen må jo, etter min mening, være Kristi oppstandelse (selv om hans død selvsagt er innvevd i historien). Kansje kunne bildet av en akasie-kvist illustrere oppstandelsen, slik at man ikke ensidig fokuserer på døden. Det blir som en mynt med to sider, der man ikke forstår den ene siden uavhengig av den andre, og vica versa.

Man finner dødsmotivet flere steder. Likkisten man ser avbildet i midten av losjer, er et symbol på Hiram Abiff som ble drept under byggingen av Kong Salomos tempel. En legendarisk hendelse blir illustrert i et rituale. Denne legenden bygges det deretter videre på. Men ser man fullstendig isolert på slike bilder (uten å sette dem i sammenheng med legenden om Hiram Abiffs død), blir dette "virtuelle museum" i ritualet hengende i løse luften. Fantasien kan være ens beste venn, og ens verste fiende. Frimureriets problem i så måte, rent historisk, er at taushetsplikten har hemmet oppklaring av spekulasjoner. På den annen side har også taushetspliktens funksjon vært å unngå spekulasjoner.--Ranværing 28. mar 2007 kl. 02:23 (CET)