Frimureri
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Frimureri er esoteriske læresystemer som baserer seg på innvielse gjennom ritualer i såkalte frimuererlosjer, det vil si lokale foreninger (losjer), som er organisert i ulike storlosjer.
Ingen internasjonal organisasjon styrer alle frimurerlosjer. Det er imidlertid en del samarbeid over landegrensene, spesielt der losjene praktiserer det samme læresystemet. Medlemmene instrueres gradvis i idealer av moralsk og metafysisk karakter gjennom en serie hemmelige ritualer. I de fleste grener av frimureriet har man en felles tro på et høyeste vesen. Mange frimurerordener har en kristen profil.
[rediger] Frimureriets historie
Frimureriet utviklet seg fra middelalderens murerlaug, som etterhvert begynte å ta opp ikke-murere som medlemmer. Det første sikre eksempelet på at dette har skjedd var i Edinburgh i Skottland, der John Boswell ble innviet som "ikke-operativ" murer i år 1600.
[rediger] Rosslyns Chapel 1440-1484
Frimureriet er satt i sammenheng med Rosslyns Chapel i Midlothian nær Edinburgh i Skottland. Steinkirken er tilegnet St.Matteus, og ble konstruert i 1440 av William Sinclair (* 1410; † 1484), 1. Jarl av Caithness og Baron av Rosslyn. Byggingen startet i 1446 da kirken offisielt ble grunnlagt, og stod ferdig i 1484, et år etter William Sinclair's bortgang. Der ligger han også begravet.
Familien Sinclair nedstammer fra Normanniske konger fra Pont d'Evequeder Normandie i Frankrike og er ofte satt i sammenheng med Tempelridderne. I kirken finnes mange symboler som brukes i frimureriet, deriblant Lærlinge-søylen og Mester-søylen (søylene til Jakin og Boas). Inngraverte i stein finnes symboler fra noe som kan ha vært en innvielse.
Arkitaven over Lærlinge-søylen bærer inskripsjonen Forte est vinum fortior est rex fortiores sunt mulieres super omnia vincit veritas: "Vin er sterk, en konge er sterkere, kvinner er enda sterkere, men sannheten overvinner alle" (Esras bok, kap 1, 3 & 4)
 Lærlingesøylen |
 Okkulte symboler i Roslyn |
[rediger] Frimurerlosjer grunnlagt i Skottland 1599-1712
Arkiver i Skottland dokumenterer opprettelsen av minst 25 frimurerlosjer mellom 1599 og 1712:
- Aitchison’s Haven, 9. januar 1599 (1. Charter (1600-1601) av St Clair)
- Edinburgh, 31. juli 1599 (2. Charter (1627-1628) av St Clair)
- St Andrews, 27. november 1599 (1. (1600-1601) og 2. (1627-1628) Charter av St Clair)
- Kilwinning, Ayrshire, 28. desember 1599
- Stirling, 28. desember 1599 (2. Charter (1627-1628) av St Clair)
- Haddington, 1599 (1. Charter (1600-1601) av St Clair)
- Dunfermline, 1600-1601 (1. (1600-1601) og 2. (1627-1628) Charter av St Clair)
- Glasgow, 31. desember 1613 (2. Charter (1627-1628) av St Clair)
- Dundee, 1627-1628 (2. Charter (1627-1628) av St Clair)
- Linlithgow, 2. mars 1654
- Scone (Perth), 24. desember 1658
- Aberdeen, 1670 ?
- Melrose, 28. desember 1674
- Canongate Kilwinning, 20. desember 1677
- Inverness, 27. desember 1678
- Dumfries, 20. mai 1687
- Canongate and Leith, Leith and Canongate, 29. mai 1688
- Kirkcudbright, ca 1691 ?
- Hamilton, 25. mars, 1695
- Dunblane, April 1695
- Kelso, 2. juni 1701
- Haughfoot, 22. desember 1702
- Banff, 1703
- Kilmolymock (Elgin), 27. desember 1704
- Edinburgh Journeymen, 1707-1712
Det er grunn til å anta at det fantes flere frimurerlosjer i Skottland i denne perioden.
[rediger] Første (1598) og andre (1599) Statutt av William Schaw
-
Hovedartikkelen for denne kategorien er Frimurer-statuttene til William Schaw.
Frimurerlosjer eksisterte i Skottland i 1590. Av ukjente årsaker oppstod det indre uenigheter der William Schaw utstedet to statutter, og prøvde å få støtte fra Kong Jakob VI av Skottland i å rettsforfølge og forby frimurerlosjer tilhørende «den andre side». Motparten bestod blant annet av losje St. Mary's Chapel og losjen hvor Patrick Copland av Udoch var stormester i 1590.
[rediger] Den Engelske Storlosje 1717
Det moderne frimureriet oppstod da fire losjer i London dannet den Engelske Storlosje den 24. juni 1717:
- The Apple Tree Tavern (Eple-treets gjestgiveri), Charles Street
- The Goose & Gridiron Ale-house (Gåsens og stekeristens pub), St. Paul katedralens kirkegård
- Crown Ale House (Kronens pub), nær Drury Street
- The Rummer & Grapes Tavern, Channel Row, Westminster
Innvielsesfesten ble holdt ved Goose & Gridiron i nærheten av St. Paul katedralen. Anthony Sayer (* ca 1672, † 1741 eller 1742) presiderte over festen som Stormester, og storlosjen overtok våpenskjoldet som ble tildelt London-selskapet av Frimurere i 1473.
Den 24. juni eller Sankthans er idag tilegnet Johannes døperen. I den Julianske kalender er det dagen for sommersolverv som ble feiret av før-kristne mysteriereligioner.
Flertallet av storlosjens første Stormestre var skotske. I 1723 ble storlosjens Konstitusjon skrevet av den presbyterianske presten James Anderson (* ca 1679, † 28. mai 1739). Anderson ble født i Aberdeen, Skottland, der faren var stormester av en Aberdeen-losje.
Kansje var den Engelske Storlosje et resultat av det skotske Jakobittiske opprør i 1715. Vel vitende om at frimureriet ble bragt til England av Jakob I av Skottland, kan opprøret ha utløst nervøsitet blant Londons frimurere, som ble tvunget til å benekte sin skotske opprinnelse, skjule deres historie og strategisk skape en ny institusjon, en storlosje, som var alliert med kongen av Hannover.
[rediger] En rivaliserende Engelsk Storlosje 1751
Den 17. juli 1751 samlet representanter for fem losjer seg i Turk's Head Tavern, i Greek Street, Soho, London og opprettet «Det Aller Eldste og Ærværdige Samfunn av Frie og Anerkjente Murere» (The Most Ancient and Honourable Society of Free and Accepted Masons).
Storlosjen bestod først og fremst av irske frimurere som bodde og arbeidet i London: 72 av de 100 første navnene på medlemslisten var fra Irland.
Skismet varte frem til 1813, da den slo seg sammen til den Engelske Store Landslosje.
[rediger] Stormestre av den Engelske Store Landslosje siden 1813
- 1813-1843 Prins Augustus Fredrik, Hertug av Sussex
- 1844-1870 Thomas Dundas, 2. Jarl av Zetland
- 1870-1874 George Robinson, 3. Jarl av Grey og 2. Jarl av Ripon (1. Marquess av Ripon fra 1871)
- 1874-1901 Prins Albert Edward VII, Prins av Wales, konge av Storbritannia og keiser av India 1901-1910 (* 9. november 1841, † 6. mai 1910)
- 1901-1939 Prins Arthur, Hertug av Connaught og Strathearn
- 1939-1942 Prins George, Hertug av Kent
- 1942-1947 Henry Lascelles, 6, Jarl av Harewood
- 1947-1950 Edward Cavendish, 10. Hertug av Devonshire
- 1951-1967 Lawrence Lumley, 11. Jarl av Scarbrough
- 1967- Prins Edward, Hertug av Kent
[rediger] Grand Orient 1733
De første frimurerlosjer i Frankrike ble etablert mellom 1726 og 1730, blant annet i Bordeaux og Dunkerque.
Storlosjen i Frankrike (Grand Orient) var den første som opptok kvinner som medlemmer. Etter opprettelsen av Adopsjonens Rite i 1774 ble det utstedt edikter som anerkjente kvinner. Hertuginnen av Bourbon ble første Grand Mistress av Frankrike. Grand Orient utviklet også prinsippet om Laïcité - adskillelse av kirke og stat og fraværet av religiøs innblanding i politikk. I 1877 tillot den personer uten tro på et Høyere Vesen (Gud) som medlemmer.
I tillegg var Grand Orient den første til å anerkjenne høygrads-systemer.
Grand Orient ble ikke anerkjent av Den Engelske Landslosje. Dette skismet har vart frem til idag.
Napoleon III ble Stormester av Grand Orient, og utnevnte prins Lucien Marat og senere Marshal Magnan til å lede losjene i Frankrike.
Frimurerelosjene spilte en viktig rolle i den franske revolusjon i 1789 og seinere.
[rediger] Den videre historie
I løpet av få årtier spredte virksomheten seg til alle deler av Europa og de europeisk koloniene.
De lukkede frimurerlosjene ble mistenkt for å være arnesteder for politiske konspirasjoner. Spesielt den italienske P2-losjen (Propaganda Due) har vært omstridt. Sistnevnte var knyttet til den italienske mafiaen og involvert i svindel av blant annet Vatikanbanken på 1990-tallet.
I Norge er det forbudt å diskutere religiøse og politiske stridsspørsmål i losjene.
Mange losjer hevder at frimureriet stammer fra middelalderens Tempelridderorden. Da tempelridderne først på 1300-tallet ble undertrykt i Frankrike og andre steder på kontinentet, skal ordenens hemmelige tradisjoner ha blitt videreført av tempelriddere som flyktet til Skottland. En tradisjon sier dessuten at frimureriet har røtter tilbake til oldtidens mysteriesamfunn og urkristendommens brorskap,
[rediger] Symbolikk
Gjennom innvielsene blir medlemmene instruert i et symbolsk kunnskapssystem. Murerfagets verktøy brukes som symboler - den rette vinkel og loddsnora betegner rettskaffen oppførsel, mens en utilhugget stein representerer det uforedlede mennesket og en tilhogd, kubisk byggestein det fullkomne mennesket.
Gud betegnes som Den Trefold Store Byggmester. Kandidaten får høre beretningen om hvordan byggmesteren Hiram Abiff ble drept under arbeidet med å bygge Kong Salomos Tempel i Jerusalem. Denne fortellingen utvikles videre for hver ny grad. De tilhørende håndgrep, passord og spesielle positurer bidrar dels til å forsterke ritualet i losjen og dels til at frimurere kan gjenkjenne hverandre utenfor losjene.
Frimureriets symbolsystemer har inspirert mange kunstverk, blant annet Mozarts opera Tryllefløyten fra 1791, der et hovedtema er hvordan den maskuline mystikk seirer over den kvinnelige.
[rediger] Ritualer
Frimureriet er en lukket, rituell sammenslutning. For å bli medlem må man gjennomgå en innvielse. Frimurerordenen er organisert i ulike grader, og det er et nytt innvielserituale for hver grad.
Grunnlaget, som alle frimurersammenslutninger praktiserer, er de tre gradene lærling, svenn og mester, kalt «det blå frimureri» eller Johannes-gradene. Disse betegnes som første, andre og tredje grad.
I tillegg finnes det en lang rekke tilleggsgrader, såkalt høygrader, som har høyere nummer, i enkelte tilfelle helt opp til 97. Høygradene er organisert i ulike hierarkier som kalles høygradssystemer. Frimueriet i Norge følger «Det Svenske System», og omfatter 12 grader, inkludert Stormesteren. Andre utbredte høygradssystenmer er «Det skotske Systemet» (33 grader), "Grand Orient» (33 grader) og «Memfis og Mizraim-ritene».
Mange ulike organisasjoner har utviklet ritualer som bygger på frimureriet. Dette gjelder en rekke «vennskapelige samfunn», som Lions Clubs International og Rotary, og dessuten flere avholdsorganisasjoner som IOGT (International Order of Good Templars) og Tempelridderordenen. Odd Fellow er en av flere andre losjer med ritualer og legendemateriale som kan likne på det vi finner i Det Svenske Systemet.
Flere okkulte og magiske sammenslutninger anvender også liknede ritualer som frimureriet, og noen av disse tar bare opp frimurere som medlemmer.
[rediger] Losjer
I motsetning til hva folk flest tror møtes ikke frimurerne i en losje, de møtes som en losje (på samme måte som kristne møtes som en menighet).
I større lokalsamfunn kan det være flere losjer, som gjerne bruker de samme lokalene, ordenshuset. Lokale losjer er vanligvis sammensluttet i større organisasjoner, som kalles storlosjer. Der det er lokale losjer tilsluttet ulike storlosjer forekommer det likevel at de bruker de samme lokalene.
[rediger] Medlemskap
Mens frimureriet i Norge bare aksepterer kristne menn som medlemmer, er det ulik praksis i andre losjesystemer. De fleste losjer i verden aksepterer menn fra ulike religioner, så som kristne, jøder, muslimer, buddhister, osv. Dette kan variere noe fra losje til losje, avhengig av hvilken gren av frimureriet de tilhører.
Enkelte losjer tar inn ateister, men de fleste krever at man tror på et høyeste vesen, et begrep man kan dra ganske langt. Den mest utbredte frimurerretningen i Skandinavia, "Det Svenske System", tar kun inn kristne.
For å være frimurer må man:
- Være mann (kvinnelosjer eksisterer også).
- Tro på et høyeste vesen (noe avhengig av losjen).
- Være nådd minstealderen (24 i Norge).
- Ha en ordnet økonomi.
- Være ustraffet (ikke dømt til fengselsstraff).
- Være psykisk og fysisk frisk og med god moral.
- Være fri (ikke slave).
- Av egen fri vilje søke medlemskap gjennom (i Norge) en person som er medlem av minst tredje grad.
Det at enkelte losjer tar inn kvinner er fortsatt et kontroversielt tema.
[rediger] Kritikk mot frimureriet
Frimureriet har vært kontroversielt gjennom hele sin historie. Katolsk kirkerett forbyr katolikker å være medlem i frimurerlosjer. Også andre kirkesamfunn har tatt avstand fra frimureriet.
I kommunistiske og fascistiske stater har frimureriet vært forbudt og medlemmene forfulgt.
Mange har også vært kritiske til frimueriet lukkede organisasjonsform, som innebærer at medlemskap ikke er åpent for enhver.
Mens frimureriet særlig i katolske land har vært ansett som samfunnsnedbrytende, har det i protestantiske land utviklet seg til et ledd i overklassens selskapskultur. Kritikere legger vekt på at medlemmene ofte er eldre, veletablerte menn, med viktige posisjoner i samfunnet som dommere, leger, prester og bedriftsledere. Dette medfører imidlertid ikke riktighet da medlemmene bekler alle mulige stillinger og posisjoner i samfunnet, alt fra håndtverkere, lærere, selgere osv.
Frimurerordnene har blitt kritisert for å være et hemmelig nettverk hvis medlemmer hjelper hverandre uten at omverdenen er klar over det. Den norske Frimurerordenen har dog lover som forbyr medlemmer å henvise til sitt medlemskap i den hensikt å oppnå fordeler foran andre. I dag er medlemmene rekruttert fra nær sagt alle samfunnslag og yrker.
I England var det i 1999 en stor sak med at dommerne i høyesterett ikke ville fortelle hvem som var medlemmer av de forskjellige ordnene. Det ble sett på som et stort demokratisk problem.
Da Kjell Magne Bondeviks 2. regjering kom til makten i 2001, med Svein Ludvigsen som fiskeriminister, ble Ludvigsen presset til å melde seg ut av frimurerlosjen eller gå av som minister. Dette skyldtes i hovedsak påstander om inhabilitet. Også NRK-sjef John Gordon Bernander har blitt kritisert for sitt medlemskap.
[rediger] Frimureriet i Norge
-
Hovedartikkelen for denne kategorien er Den Norske Frimurerorden.
[rediger] Losje «St. Olai» (1749)
Den første Frimurerlosjen i Norge var «St. Olai». De fleste losjer i Den Norske Store Landslosje har «St. Olai» som moder-losje.
«St. Olai» ble grunnlagt i 1749 i Christiania (senere Oslo) av Grev Christian Conrad Danneskiold-Laurvig (1723-1783), sannsynligvis med den danske Kong Fredrik V tilstede. «St. Olai» er en avlegger av den danske losjen «St. Martin» som eksisterte i København mellom 1743 og 1767.
Inntil 1765 var «St. Olai» en «St. Johannes losje» eller «blå losje» med 3 St. Johannesgrader. Sammen med danske Frimurere, innførte «St. Olai» i 1765 «Den Strikte Observans» med 3 St. Johannes-grader og 4 høygrader
I 1767 ble «St. Olai» underlagt den danske losjen «Zorobabel», grunnlagt i København i 1744 som en avlegger av «St. Martin». I 1780 skiftet losjen navn til «St. Olaus til den hvite Leopard».
I 1782 ble «det rektifiserte system» innført i Danmark og Norge. Det var påvirket av franske frimurerlosjer og var mindre opptatte av kristne verdier. Det hadde blant annet fjernet tradisjonen om Tempelridderordenen.
Inntil 1818 var «St. Olai» underlagt danske losjer. I 1818 ble losjen underlagt Den Svenske Landslosje. Da «det Svenske system» ble innført i 1819, ble «St. Olai» omdannet til en St. Johannes losje.
[rediger] Den Norske Store Landsloge (1891)
Den Norske Store Landsloge ble opprettet i 1891, bestående av 4 St. Johanneslosjer, en St. Andreas losje og en Steward-loge:
- St. Johannes loge nr. 1: «St. Olaus til den hvite Leopard», grunnlagt 1749 i Christiania
- St. Johannes loge nr. 2: «Oscar til de syv Bjærge», grunnlagt 1875 i Bergen og oppkalt etter daværende stormester Kong Oscar II
- St. Johannes loge nr. 3: «Gustaf til den ledende Stjærne», grunnlagt 1877 i Drammen, oppkalt etter kronprinsen Carl Gustaf av Sverige
- St. Johannes loge nr. 4: «Nordlyset», grunnlagt 1882 i Trondhjem
- St. Andreas loge nr. 1: «St. Andreaslogen Oscar til den flammende Stjerne», grunnlagt 1836 i Christiania
- Stewardsloge nr. 1 av første orden: grunnlagt 1856 i Christiania under Svenska Stora Landslogen; omdannet til Provincial-loge i 1870; omdannet til kapitlet i den Norske Store Landsloge i 1891
[rediger] Det Norske Frimureriet idag
Den Norske Frimurerorden har omkring 86 losjer og 18 403 medlemmer (2006). Den har en kristen profil. Medlemslistene blir offentliggjort i Frimurermatrikkelen. Den første stormesteren var Morten Leuch. Under unionen med Sverige var den svensk-norske kongen ordenens stormester. Gottfried Conradi tok over etter Oscar II i 1905. I annen halvdel av det 20. århundre var Bernhard Paus den mest betydelige stormester. Nåværende stormester er Ivar A. Skar, som ble valgt høsten 2005.
[rediger] Le Droit Humain
Det har også vært flere losjer av frimurerordenen Le Droit Humain i Norge, blant annet i Oslo og Trondheim. Idag eksisterer bare én losje i Stavanger. Denne ordenen innvier både kvinner og menn, og har hatt nær tilknytning til Teosofisk Samfunn.
[rediger] Se også
[rediger] Litteraturhenvisninger
- David Stevenson: The Origins of Freemasonry - Scotlands century, 1590 - 1710, (1990, 1998), ISBN 0-521-39654-9
- W Fraser: Memorials of the Montgomeries, earls of Eglington, 2 bind, Edinburgh, 1859
- The Earl of Rosslyn: Rosslyn Chapel, Rosslyn Chapel Trust, 1997
- Robert L. D. Cooper: An Account of the Chapel of Roslin, Grand Lodge of Scotland, 2000, ISBN 0-902324-61-6.
- Robert L. D. Cooper: Genealogie of the Sainteclaires of Rosslyn, Grand Lodge of Scotland, 2002, ISBN 0-902324-63-2.
- Robert L. D. Cooper: The Illustrated Guide to Rosslyn Chapel, Masonic Publishing Co., 2003, ISBN 0-9544268-1-9.
[rediger] Eksterne lenker
- Den Danske Frimurerorden
- Den norske frimurerorden
- Informasjon om frimureriets historie og symbolikk
- Verdens største frimurerlink
- Magazinets Frimurersøk
- Freemasonry.fm
