Static Wikipedia February 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Web Analytics
Cookie Policy Terms and Conditions Frisbee - Wikipedia

Frisbee

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Frisbee er et stykke leketøy eller et sportsredskap. Det er normalt laget av plastikk med en diameter på omkring 20 til 25 centimeter. Frisbee er egentlig et varemerke for leketøysfirmaet Wham-O, men er blitt en generell betegnelse for denne «Flygende tallerkenen». Den er designet til fly aerodynamisk når den blir kastet med rotasjon og gripes med én hånd.

Formen og kvaliteten varier meget etter pris og anvendelse. En frisbee av god kvalitet flyr mye lengre og er ligger mer stabilt i kasteretningen enn en billig frisbee. De billige frisbeene kan gjerne kalles en sendeplate ettersom den ikke er profesjonell.

Innhold

[rediger] Fysikken bak

Frisbeens rotasjon danner en bestemt framdrivende vinkel loddrett på horisontalplanet, noe som stabiliserer stillingen i luften ved høy hastighet. Den lille opphøyde randen ute ved kanten fungerer som en akselerator da den reduserer luftstrømmen som skilles ut ved å tvinge luftstrømmen til å bli turbulent etter at den har passert første rand. Den dynamiske oppdriften skapes først og fremst av på samme måte som ved for eksempel en vinge på et fly. Det betyr at den øverste luftstrømmen akselereres slik at trykkforskjellen medvirker til en oppdrift.

[rediger] Historie

[rediger] The Frisbee Pie Company

I året 1871 ble amerikaneren William Russel Frisbie daglig leder i Old Baking Company og New Haven. Senere kjøpte han bakeriet og kalte det for «The Frisbie Pie Company»

Firmaet bakte terter og paier formet av blikk. De tomme blikkformene var fristende å kaste til hverandre med. Barn, studenter, arbeidere og soldater moret seg med dem.

William R. tok seg av det administrative, mens hans søster Susan tok seg av bakingen. William døde i 1903 og da tok hans sønn Joseph P. Frisbie over bedriften. Under hans ledelse fikk de en kraftig ekspansjon, og filialer ble åpnet i både i Hartford (Connecticut), Poughkeepsie (New York) og i Providence (Rhode Island). Joseph P. døde i 1940, men bedriften ble drevet videre. Hans enke Marian Rose og produksjonslederen Joseph J. Vaughn fortsatte å bake paier helt frem til august 1958.

[rediger] Morrison

Mange år senere i 1948 kom amerikaneren Walter Fredrik Morrison på den idé at han ville forbedre disse flygende formene med produksjon og salg for øye. Som barn hadde han selv kastet med formene fra «The Frisbie Pie Company». Morrison hadde vært soldat i den andre verdenskrig, ble tatt til fange og satt i fangenskap i Stalag 13. Etter krigen jobbet han som snekker. Året var 1948 og UFOer var et populært emne. Fred forsto at denne situasjonen kunne han utnytte.

Han gjorde forsøk med at sveise en stålring langs kanten, for å forbedre stabiliteten, men det var ikke vellykket. Der ble også gjort forsøk med det nye kunstige materialet plastikk. Den første plastikkblandingen han brukte var butylsterat. Denne blandingen fungerte utmerket så lenge solen strålte og plastikken holdt seg varm, men når den ble kald og man så ikke klarte å gripe den, gikk den i tusen biter.

Det lykket ham å skaffe nok penger til en god form som kunne sprøytestøpes med polyetylen. Den nye flygende tallerken kalte han «arcuate vane model». Det er denne polyetylenutgave som regnes som den første virkelige Frisbee. Modellen ble ytterligere forbedret i 1951.

[rediger] Wham-O

Fred Morrison brukte de neste årene til å reise rundt for å markedsføre produktet. I 1955 oppdaget Rich Kerr og Spud Melin plasttallerkenen for første gang. De ble helt betatt av denne flyvende gjenstanden som på en elegant måte forenet fysikkens grunnleggende lover. De fikk kontaktet Morrison og inviterte ham til deres arbeidssted og Morrison solgte rettighetene til oppfinnelsen til firmaet Wham-O. Den 13. januar 1957 «fløy» de første plastikktallerkenene ut fra frabrikken i San Gabriel. I 1959 regisererte Wham-O produktnavnet Frisbee™.

[rediger] Sport

I løpet av 1960-tallet begynte frisbee å utvikle seg som sport. Det var Ed Headrick, daværende sjef for Wham-O, som hadde visjonen om frisbee som mer enn en leke. Han grunnla IFA (International Frisbee Association) i 1967, og så var utviklingen i gang.

I 1969 ble lagspillet Ultimate oppfunnet av studenter ved Columbia High School i New Jersey, samme år ble den første offisielle Frisbeegolf-turnering arrangert i Pasadena. I 1974 ble første «offisielle» verdensmesterskapet i frisbee holdt i The Rose Bowl i Pasadena. I 1982 ble Discathon introdusert som syvende og siste individuelle gren i det amerikanske mesterskapet i Sacramento.

WFDF (World Flying Disc Association) tok over for IFA i midten av 1980-tallet og er nå Frisbeesportens øverste organ med representanter i alle verdensdeler.

Det første virkelige individuelle verdensmesterskapet (det vil si med bred og stor internasjonal deltagelse og i WFDFs regi) ble holdt i Ft.Collins i USA i 1987, og det var her amerikanerne mistet hegemonien i resultatlistene: nå var det første gang ikke-amerikanere vant sammenlagt, discathon, lengde, presisjon og self caught flights.

I lagspillet Ultimate har USAs dominans vært total. De har kun tapt ett verdensmesterskap for landslag og vunnet samtlige verdensmesterskap for klubblag.

Rekorden for det lengste kast med frisbee tilhører Christian Sandstrøm fra Sverige og er på pussig nok på nøyaktig 250 meter.

[rediger] Undergrener

Individuelle grener:

Lag grener:

[rediger] Norske utøvere

For å være ett beskjedent land i fribee sammenheng, besitter norske utøvere relativt mange titler internasjonalt.

  • Carlos Rio var den første norske utøver som tok ett gull i ett VM (1987), han har flere gull og sølv i VM og EM
  • Sune Wentzel har 6 VM gull, bl.a. 3 i Overall (1993, 1997, 1999)
  • Aksel Finborud har gull i VM i DDC sammen med Sune
  • Heidi Rudå var den første norske kvinne med gull i VM i 1996
  • Espen Møkkelgjerd tok gull i FrisbeeGolf i EM 2003 i England

[rediger] Litteratur

  • Frisbee, Dr. Stancil E.D. Johnson, Workman Publishing, 1975

[rediger] Se også

Commons
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til

[rediger] Eksterne lenker

Static Wikipedia 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2006 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu