Fritz Haber
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fritz Haber (født 9. desember 1868, død 29. januar 1934) var en tysk kjemiker.
Han ble født i en jødisk familie i Breslau i Schlesien, og studerte ved universitetet i Heidelberg fra 1886 til 1891 under Robert Bunsen, ved Berlin-universitetet i A. W. Hoffmanns gruppe, og ved det tekniske universitetet i Charlottenburg under Carl Liebermann. I 1891 tok han doktorgraden. To år senere konverterte han fra jødedommen til protestantismen. Han fikk Nobelprisen i kjemi i 1918.
Haber var en ivrig tysk nasjonalist, og gjorde en stor innsats for nasjonen under første verdenskrig med sin forskning innen industriell kjemi, som var av vital betydning for tysk krigsindustri. Bl.a. oppfant han nye måter å fremstille sprengstoff på, og oppfant nervegassen. Han mottok tallrike utmerkelser, ble direktør for Kaiser-Wilhelm-Institut für Physikalische Chemie und Elektrochemie i Berlin i 1911 og ble tildelt den militære graden kaptein av keiseren personlig, en sjelden ære for en vitenskapsmann som var for gammel til å tjenestegjøre i hæren.
Etter første verdenskrig beskyldte ententemaktene ham for «krigsforbrytelser» på grunn av sitt arbeid med stridsgass, og han flyktet for et kortere tidsrom til Sveits. I sine memoarer nevnte Otto Hahn en samtale med Haber, hvor Haber sa at det var franskmennene som hadde begynt med gasskrigføringen i første verdenskrig gjennom sin gassfylte geværammunisjon. Han mente også dette ville bidra til å forkorte krigen og dermed spare mange liv.
Etter 1919 arbeidet han i seks år forgjeves med å utvinne gull fra havet, for å hjelpe å betale reparasjonene seiersmaktene hadde pålagt landet.
Etter grunnleggelsen av kjemikonsernet IG Farben i 1925, satt han i konsernstyret.
For Haber, som var stolt av innsatsen han hadde gjort for landet sitt og var en kompromissløs tysk patriot med en sterk militaristisk orientering, var nazistenes maktovertagelse, som førte til at han ble nødt til å forlate landet, et stort sjokk. Han døde i Basel.
Instituttet han var direktør for er idag oppkalt etter ham (Fritz-Haber-Institut).
Habers store drøm var å bli anerkjent som preussisk aristokrat, en drøm som var iferd med å gå i oppfyllelse da Tyskland og Preussen ble republikker og alle adlinger opphørte.
