Furufamilien
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Furufamilien | |
|---|---|
 Vanlig furu (Pinus sylvestris) |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Pinaceae |
| Norsk(e) navn: | furufamilien |
| Hører til: | bartrær, nakenfrøede planter, blomsterplanter |
| Antall arter: | ca 250 |
| Habitat: | terrestrisk |
| Utbredelse: | alle verdensdeler |
| Delgrupper: |
|
Furufamilien (vitenskapelig navn Pinaceae) er den størst av totalt åtte bartrefamilier og består av 220-250 arter fordelt på 11-12 delgrupper, litt avhengig av hvordan arter og slekter defineres. Trærne i furufamilien er vanligvis eviggrønne, unntaket er lerka som feller nålene om høsten, og har hann- og hunnblomster på samme individ. Hannblomstene består av noen skjell nederst og tallrike pollenbærere, hver med to pollensekker. Hunnblomstene er samlet i blomsterstander (kongler). En hunnblomst består av et kongleskjell med to frøemner samt et ytre dekkskjell. Frøene ligger åpne (nakne) og furufamilien tilhører de nakenfrøede blomsterplantene. Det vil si at det ikke dannes frukt hos disse plantene.
Furufamilien er en av åtte bartrefamilier. Tre av bartrefamiliene finnes i Norge. Det er barlindfamilien, furufamilien og sypressfamilien.
Innhold |
[rediger] Slekter
Furufamilien deles inn i elleve delgrupper:
- Cathaya (Cathaya)
- Douglasgraner (Pseudotsuga)
- Edelgraner (Abies)
- Furuer (Pinus)
- Graner (Picea)
- Gull-lerk (Pseudolarix)
- Hemlokk (Tsuga)
- Keteleeria (Keteleeria)
- Lerker (Larix)
- Nothotsuga (Nothotsuga)
- Sedere (Cedrus)
[rediger] Arter
Furufamilien består av ca 250 arter fordelt på 11 slekter.
[rediger] Cathaya
I slekten cathaya finner vi artene:
- Cathaya argyrophylla
[rediger] Douglasgran
I slekten douglasgraner finner vi artene:
- Douglasgran (Pseudotsuga menziesii)
[rediger] Edelgran
Slekten edelgraner består av ca 50 arter:
- Balsamgraner
- Balsamgran (Abies balsamea)
- Fraser Fir (Abies fraseri)
- Bracted Balsam Fir (Abies phanerolepis)
- Rocky Mountains Subalpine Fir (Abies bifolia)
- Fjelledelgran (Abies lasiocarpa)
- Arizonagran (Abies lasiocarpa var. arizonica)
- Sibiredelgran (Abies sibirica)
- Sakhalin Fir (Abies sachalinensis)
- Korean Fir (Abies koreana)
- Khinghan Fir (Abies nephrolepis)
- Veitchs edelgran (Abies veitchii)
- Shikoku Fir (Abies sikokiana)
- Kjempe-edelgraner
- Kjempe-edelgran (Abies grandis)
- Interior Grand Fir (Abies grandis var. idahoensis)
- Koloradogran (Abies concolor)
- Oregongran (Abies concolor subsp. lowiana)
- Durango Fir (Abies durangensis)
- Coahuila Fir (Abies coahuilensis)
- Mexican Fir (Abies mexicana)
- Jalisco Fir (Abies flinckii)
- Guatemalan Fir (Abies guatemalensis)
- Kjempe-edelgran (Abies grandis)
- Abies
- Sicilian Fir (Abies nebrodensis)
- Silver Fir (Abies alba)
- Bulgarian Fir (Abies borisiiregis)
- Greek Fir (Abies cephalonica)
- Nordmannsgran (Abies nordmanniana)
- Turkish Fir (Abies equitrojani)
- Cilician Fir (Abies cilicica)
- Piceaster
- Spanish Fir (Abies pinsapo)
- Moroccan Fir (Abies marocana)
- Algerian Fir (Abies numidica)
- Momi
- Taiwan Fir (Abies kawakamii)
- Nikko Fir (Abies homolepis)
- Min Fir (Abies recurvata)
- Min Fir (Abies ernestii)
- Momi Fir (Abies firma)
- Baishanzu Fir (Abies beshanzuensis)
- Manchurian Fir (Abies holophylla)
- Shensi Fir (Abies chensiensis)
- Salween Fir (Abies salouenensis)
- Pindrow Fir (Abies pindrow)
- Ziyuan Fir (Abies ziyuanensis)
- Amabilis
- Pacific Silver Fir (Abies amabilis)
- Maries' Fir (Abies mariesii)
- Pseudopicea
- Delavay's Fir(Abies delavayi)
- Faber's Fir (Abies fabri)
- Forrest's Fir (Abies forrestii)
- Cheng's Fir (Abies chengii)
- Bhutan Fir (Abies densa)
- East Himalayan Fir (Abies spectabilis)
- Farges' Fir (Abies fargesii)
- Fanjingshan Fir (Abies fanjingshanensis)
- Yuanbaoshan Fir (Abies yuanbaoshanensis)
- Flaky Fir (Abies squamata)
- Oiamel
- Sacred Fir (Abies religiosa)
- Vejar's Fir (Abies vejarii)
- Hickel's Fir (Abies hickelii)
- Oaxaca Fir (Abies oaxacana)
- Nobelgran
- nobeledelgran (Abies procera)
- Praktedelgran (Abies magnifica)
- Shasta Red Fir (Abies magnifica var. shastensis)
- Bracteata
- Bristlecone Fir (Abies bracteata)
[rediger] Furu
Slekten furuer består av ca 115 arter:
- Aleppofuru (Pinus halepensis)
- Buskfuru (Pinus mugo)
- Cembrafuru (Pinus cembra)
- Gullfuru (Pinus ponderosa)
- Kanarifuru (Pinus canariensis)
- Montereyfuru (Pinus radiata)
- Pinje (Pinus pinea)
- Raudfuru (Pinus resinosa)
- Revehalefuru (Pinus aristata)
- Sibirfuru (Pinus sibirica)
- Strandfuru (Pinus pinaster)
- Sukkerfuru (Pinus lambertiana)
- Sumpfuru (Pinus palustris)
- Svartfuru (Pinus nigra)
- Tårefuru (Pinus wallichiana)
- Furu (Pinus sylvestris)
- Virakfuru (Pinus taeda)
- Vrifuru / Contortafuru (Pinus contorta)
- Weymouthfuru (Pinus strobus)
[rediger] Gran
I slekten graner finner vi artene:
- gran (Picea abies)
- Alcoquiana (Picea alcoquiana)
- Asperata (Picea asperata)
- Brachytyla (Picea brachytyla)
- Breweriana (Picea breweriana)
- Chihuahuana (Picea chihuahuana)
- engelmanngran (Picea engelmanni)
- kvitgran (Picea glauca)
- Glehnii (Picea glehnii)
- Jezoensis (Picea jezoensis)
- Koyamai (Picea koyamai)
- Likiangensis (Picea likiangensis)
- svartgran (Picea mariana)
- Maximowiczii (Picea maximowiczii)
- Morrisonicola (Picea morrisonicola)
- sibirgran (Picea obovata)
- serbergran (Picea omorika)
- orientgran (Picea orientalis)
- blågran (Picea pungens)
- Purpurea (Picea purpurea)
- Rubens (Picea rubens)
- Schrenkiana (Picea schrenkiana)
- sitkagran (Picea sitchensis)
- Smithiana (Picea smithiana)
- Spinulosa (Picea spinulosa)
- Torano (Picea torano)
- Wilsonii (Picea wilsonii)
[rediger] Gull-lerk
I slekten gull-lerker finner vi arten:
- Amabilis (Pseudolarix amabilis)
[rediger] Hemlokk
I slekten hemlokk finner vi artene:
- Canadensis (Tsuga canadensis)
- Vestamerikansk hemlokk (Tsuga heterophylla)
[rediger] Keteleeria
I slekten Keteleeria finner vi artene:
[rediger] Lerk
I delgruppen lerker finner vi artene:
- Amerikansk lerk (Larix laricina)
- Europeisk lerk (Larix decidua)
- Gmelinii (Larix gmelinii) / (Larix dahurica)
- Griffithii (Larix griffithii) / (Larix griffithiana)
- Himalaica (Larix himalaica)
- Japansk lerk (Larix kaempferi) / (Larix leptolepis)
- Kongboensis (Larix kongboensis)
- Lyallii (Larix lyallii)
- Mastersiana (Larix mastersiana)
- Occidentalis (Larix occidentalis)
- Potaninii (Larix potaninii)
- Principis-rupprechtii (Larix principis-rupprechtii)
- Speciosa (Larix speciosa)
- Sibirsk lerk (Larix sibirica)
[rediger] Nothotsuga
I slekten Nothotsuga finner vi arten:
- Longibracteata (Nothotsuga longibracteata)
[rediger] Seder
I slekten sedere finner vi artene:
- Himalayaseder (Cedrus deodara)
- Libanonseder (Cedrus libani)
- Atlas-seder (Cedrus libani var. atlantica)
- Kypros-seder (Cedrus libani var. brevifolia)
- Stenocoma (Cedrus libani var. stenocoma)
[rediger] Litteratur
- CAPLEX Leksikon, J.W.Cappelens Forlag AS, 2001, ISBN 82-02-18165-8
