Fysisk størrelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En fysisk størrelse er en egenskap til et fysisk objekt som kan bestemmes kvantitativt, slik som masse og volum. Egenskapen er enten resultatet av en direkte fysisk måling eller en beregning ved hjelp av fysiske lover. En fysisk størrelse består av et symbol Q, en numerisk verdi {Q} og en enhet [Q].

Q = {Q} x [Q]

Standard enhetssystem for fysikken er idag SI-systemet, også kalt det metriske system.

[rediger] Eksempel

Den fysiske størrelsen lengde kan skrives som

s = 10 km

hvor s er et symbol for lengde, 10 er en numerisk verdi, k er forkortelsen for kilo som er multiplikatoren (1000 ganger) og m er forkortelsen for enheten meter.

[rediger] Symbolet for en fysisk størrelse

Symboler i fysikken er vanligvis én bokstav i kursiv, enten med latinske eller gresk alfabet. Vektorer skrives ofte med fet skrift. For å presisere, kan symboler modifiseres med indekser i hevet eller senket skrift, som for kinetisk energi, E_k.

Det finnes langt flere fysiske enheter enn symboler så det er konvensjon å presisere hvilken størrelse et symbol representerer første gang det brukes i en formel.

[rediger] Fysiske enheter

En fysisk enhet [Q] er noe du måler i forhold til ([Q] leses «enhet av Q»). En enhet skrives normalt som et grunnsymbol, med latinsk skrift (ikke kursiv), samt et prefiks, f.eks. km, hvor m er enheten meter og k er prefikset 1000 (kilo).

Enheter er ikke uavhengige, men bindes sammen i system. Det vanligeste målesystemet i fysikken i dag er SI-systemet. Siden enhetene er bundet sammen er det bare et lite antall enheter som trengs å bestemmes med måling. Disse kalles grunnenheter. Det metriske system har grunnenhetene meter, kilogram, sekund, ampere, kelvin, mol, og candela. Alle andre enheter kalles avledede enheter og kan uttrykkes ved grunnenhetene. Et eksempel på en avledet enhet er enheten for kraft, Newton, hvor N = kg m s^-2. Andre målesystemer har andre grunnenheter.

[rediger] Problemer med enheter

Ved beregninger innen et helhetlig system av enheter er det sjelden behov for omregningsfaktorer. Dersom avstander i en beregning angis både i nautiske mil og kilometer og hastigheter er i miles og forbruk av drivstoff regnes om fra Gallons, og innkjøpt drivstoff er i liter blir beregningene hemmet av et stort antall omregningsfaktorer der det er viktig å passe på at enhetene til slutt stemmer med de beregninger som er gjort.

Ett problem med seilfly og småfly ved samme flyplass, er at seilflyene regner høyde i meter over den plassen de flyr fra, mens småflygerene bruker fot over havet. En rask hoderegning er nødvendig når høyden skal formidles.