Georg von Hertling
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Georg von Hertling Tysklands kansler |
|
 |
|
| Navn | Georg Graf von Hertling |
| Født | 31. august 1843 |
| Død | 4. januar 1919 |
| Yrke | professor i filosofi |
| Politisk parti | Zentrum |
| Religion | Katolsk |
Grev Georg von Hertling (født 31. august 1843 i Darmstadt, død 4. januar 1919 i Ruhpolding) var en tysk filosof og politiker (det katolske senterpartiet) som var statsminister i Bayern fra 1912 til 1917, og Tysklands syvende kansler og statsminister i Preussen fra 1917 til 1918.
[rediger] Liv
Han ble født som Georg Friedrich Freiherr (baron) von Hertling i en katolsk familie av rhinpfalzisk opprinnelse, og var sønn av en hessisk hoffrettsråd. Hertling studerte filosofi i München, Münster og Berlin, hvor han tok doktorgraden i 1864. Etter sin habilisasjon i 1867 i Bonn hadde den troende katolikken Hertling vanskeligheter med å få en professorstilling under kulturkampen. Først i 1880 ble han professor. Denne erfaringen bidro til at han ble en av grunnleggerne av Görres-Gesellschaft zur Pflege der Wissenschaft im katholischen Deutschland, som han var president for til sin død i 1919. Hertling var også en av grunnleggerne av den katolske studentforeningsbevegelsen. Hans tale på Katolikkdagen 1863 i Frankfurt, hvor han fremhevet begreper som religion, vitenskap og vennskap som ledetråder for katolske foreningsstudenter, førte til grunnleggelsen av det såkalte Würzburger Bund, som senere ble til Cartellverband og Kartellverband. Hertling fikk 1882 et ordentlig professorat i München.
Ved siden av sitt akademiske virke engasjerte han seg også i politikken, og var medlem av den tyske Riksdagen for Det katolske senterpartiet fra 1875 til 1890 og igjen fra 1896 til 1912. Han var i begynnelsen særlig opptatt av sosialpolitiske spørsmål, og senere fremfor alt av utenriks- og finanspolitiske anliggender. Fra 1909 til 1912 var Hertling, som gikk inn for forsoning mellom tyske katolikker og den preussisk-protestantisk dominerte nasjonalstaten, formann for Zentrumsfraksjonen i Riksdagen.
9. februar 1912 ble han utnevnt av prinsregent Luitpold av Bayern til formann for den bayerske regjeringen. Utnevnelsen av en representant for flertallsfraksjonen i den bayerske landdagen til statsminister innebar at parlamentarismen slo igjennom i Bayern.
Under første verdenskrig støttet Hertling rikskansler Theobald von Bethmann-Hollwegs politikk, og avviste etter Bethmann-Hollwegs avgang i 1917 tilbudet om å bli kansler. Først etter at Georg Michaelis hadde mislyktes med sin politikk, overtok den skrøpelige Hertling embedene som kansler og som preussisk statsminister. Regjeringen Hertling gikk et skritt videre i parlamentariseringen av Tyskland, da den nye kansleren måtte underkaste sitt regjeringsprogram parlamentets godkjennelse, og med venstreliberaleren Friedrich von Payer som visekansler og den nasjonalliberale Robert Friedberg som visestatsminister inkluderte kabinettet to viktige parlamentarikere som forbindelsesledd til partiene.
Hertling lyktes imidlertid ikke å få den øverste hærledelsen med på en fred uten anneksjoner (se: Freden i Brest-Litovsk, Freden i Bukarest), og heller ikke valgreformen i Preussen som ble krevet av flertallspartiene (mens Tyskland føderalt hadde like valg, hadde Preussen et treklasse-valgsystem). 3. oktober 1918 ble Hertling etterfulgt som kansler og preussisk statsminister av prins Maximilian av Baden.
Fra sitt ekteskap med Anna von Biegeleben (1845-1919) hadde Hertling en sønn og fem døtre (hvorav en døde tidlig). Hertling ble i 1914 opphøyet i grevestanden.
| Forgjenger: Clemens von Podewils-Dürnitz |
Bayerns statsminister |
Etterfølger: Otto von Dandl |
| Forgjenger: Georg Michaelis |
Tysklands kansler |
Etterfølger: Maximilian av Baden |
| Forgjenger: Georg Michaelis |
Preussens statsminister |
Etterfølger: Maximilian av Baden |
